Salmenes 77

1 Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av Asaf. Eg ropar til Gud, og eg vil skrika; eg ropar til Gud, og han vil venda øyra til meg.

In finem, pro Idithun, Psalmus Asaph. Voce mea ad Dominum clamavi: voce mea ad Deum, et intendit mihi.

2 Den Dagen eg er i naud, søkjer eg Herren, um natti retter eg ut handi, og ho vert ikkje trøytt, mi sjæl vil ikkje lata seg trøysta.

In die tribulationis meæ Deum exquisivi, manibus meis nocte contra eum: et non sum deceptus. Renuit consolari anima mea,

3 Eg vil koma Gud i hug og sukka, eg vil tenkja etter, og mi ånd vanmegtast. (Sela)

memor fui Dei, et delectatus sum, et exercitatus sum: et defecit spiritus meus.

4 Du held augo mine vakande, eg er uroleg og talar ikkje.

Anticipaverunt vigilias oculi mei: turbatus sum, et non sum locutus.

5 Eg tenkjer på fordoms dagar, på lengst framfarne år.

Cogitavi dies antiquos: et annos æternos in mente habui.

6 Eg vil koma i hug min strengleik um natti, i mitt hjarta vil eg grunda, og mi ånd vil ransaka.

Et meditatus sum nocte cum corde meo, et exercitabar, et scopebam spiritum meum.

7 Vil Herren æveleg støyta burt? vil han ikkje lenger visa nåde?

Numquid in æternum proiiciet Deus: aut non apponet ut complacitior sit adhuc?

8 Er det for all tid ute med hans miskunn? Hev hans lovnad vorte upp i inkje frå ætt til ætt?

Aut in finem misericordiam suam abscindet, a generatione in generationem?

9 Hev Gud gløymt å vera nådig? Eller hev han i vreide stengt for sin godhug? (Sela)

Aut obliviscetur misereri Deus? aut continebit in ira sua misericordias suas?

10 Eg segjer: Dette er mi plåga, det er år frå høgre handi til den Høgste.

Et dixi nunc cœpi: hæc mutatio dexteræ Excelsi.

11 Eg vil forkynna Herrens gjerningar, for eg vil minnast dine under frå fordoms tid.

Memor fui operum Domini: quia memor ero ab initio mirabilium tuorum,

12 Og eg vil tenkja etter alt ditt verk, og på dine store gjerningar vil eg grunda.

Et meditabor in omnibus operibus tuis: et in adinventionibus tuis exercebor.

13 Gud, i heilagdom er din veg, kven er ein gud, stor som Gud?

Deus in sancto via tua: quis Deus magnus sicut Deus noster?

14 Du er den Gud som gjer under; du hev kunngjort din styrke millom folkeslagi.

tu es Deus qui facis mirabilia. Notam fecisti in populis virtutem tuam:

15 Du hev løyst ditt folk ut med velde, borni åt Jakob og Josef. (Sela)

redemisti in brachio tuo populum tuum, filios Iacob, et Ioseph.

16 Vatni såg deg, Gud, vatni såg deg og bivra, ja, djupi skalv.

Viderunt te aquæ Deus, viderunt te aquæ: et timuerunt, et turbatæ sunt abyssi.

17 Skyerne gav vatn, himmelen dunde, ja, dine piler flaug ikring.

Multitudo sonitus aquarum: vocem dederunt nubes. Etenim sagittæ tuæ transeunt:

18 Di tora dunde i kvervelstormen, eldingar lyste upp jordriket, jordi skalv og riste.

vox tonitrui tui in rota. Illuxerunt coruscationes tuæ orbi terræ: commota est et contremuit terra.

19 I havet gjekk din veg, og dine stigar gjenom store vatn, og dine fotspor vart ikkje kjende.

In mari via tua, et semitæ tuæ in aquis multis: et vestigia tua non cognoscentur.

20 Du førde ditt folk som ei hjord ved handi åt Moses og Aron.

Deduxisti sicut oves populum tuum, in manu Moysi et Aaron.