Salmenes 77

1 Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av Asaf. Eg ropar til Gud, og eg vil skrika; eg ropar til Gud, og han vil venda øyra til meg.

To the chief Musician, to Jeduthun, A Psalm of Asaph. I cried to God with my voice, [even] to God with my voice; and he gave ear to me.

2 Den Dagen eg er i naud, søkjer eg Herren, um natti retter eg ut handi, og ho vert ikkje trøytt, mi sjæl vil ikkje lata seg trøysta.

In the day of my trouble I sought the LORD: my sore ran in the night, and ceased not: my soul refused to be comforted.

3 Eg vil koma Gud i hug og sukka, eg vil tenkja etter, og mi ånd vanmegtast. (Sela)

I remembered God, and was troubled: I complained, and my spirit was overwhelmed. (Selah)

4 Du held augo mine vakande, eg er uroleg og talar ikkje.

Thou holdest my eyes waking: I am so troubled that I cannot speak.

5 Eg tenkjer på fordoms dagar, på lengst framfarne år.

I have considered the days of old, the years of ancient times.

6 Eg vil koma i hug min strengleik um natti, i mitt hjarta vil eg grunda, og mi ånd vil ransaka.

I call to remembrance my song in the night: I commune with my own heart: and my spirit made diligent search.

7 Vil Herren æveleg støyta burt? vil han ikkje lenger visa nåde?

Will the LORD cast off for ever? and will he be favorable no more?

8 Er det for all tid ute med hans miskunn? Hev hans lovnad vorte upp i inkje frå ætt til ætt?

Is his mercy wholly gone for ever? doth [his] promise fail for evermore?

9 Hev Gud gløymt å vera nådig? Eller hev han i vreide stengt for sin godhug? (Sela)

Hath God forgotten to be gracious? hath he in anger shut up his tender mercies? (Selah)

10 Eg segjer: Dette er mi plåga, det er år frå høgre handi til den Høgste.

And I said, This [is] my infirmity: [but I will remember] the years of the right hand of the Most High.

11 Eg vil forkynna Herrens gjerningar, for eg vil minnast dine under frå fordoms tid.

I will remember the works of the LORD: surely I will remember thy wonders of old.

12 Og eg vil tenkja etter alt ditt verk, og på dine store gjerningar vil eg grunda.

I will meditate also of all thy work, and talk of thy doings.

13 Gud, i heilagdom er din veg, kven er ein gud, stor som Gud?

Thy way, O God, [is] in the sanctuary: who [is so] great a God as [our] God!

14 Du er den Gud som gjer under; du hev kunngjort din styrke millom folkeslagi.

Thou [art] the God that doest wonders: thou hast declared thy strength among the people.

15 Du hev løyst ditt folk ut med velde, borni åt Jakob og Josef. (Sela)

Thou hast with [thy] arm redeemed thy people, the sons of Jacob and Joseph. (Selah)

16 Vatni såg deg, Gud, vatni såg deg og bivra, ja, djupi skalv.

The waters saw thee, O God, the waters saw thee; they were afraid: the depths also were disturbed.

17 Skyerne gav vatn, himmelen dunde, ja, dine piler flaug ikring.

The clouds poured out water: the skies sent out a sound: thy arrows also went abroad.

18 Di tora dunde i kvervelstormen, eldingar lyste upp jordriket, jordi skalv og riste.

The voice of thy thunder [was] in the heaven: the lightnings lightened the world: the earth trembled and shook.

19 I havet gjekk din veg, og dine stigar gjenom store vatn, og dine fotspor vart ikkje kjende.

Thy way [is] in the sea, and thy path in the great waters, and thy footsteps are not known.

20 Du førde ditt folk som ei hjord ved handi åt Moses og Aron.

Thou leddest thy people like a flock by the hand of Moses and Aaron.