< Salmenes 77 >
1 Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av Asaf. Eg ropar til Gud, og eg vil skrika; eg ropar til Gud, og han vil venda øyra til meg.
For the chief musician; after the manner of Jeduthun. A psalm of Asaph. I will call out with my voice to God; I will call with my voice to God, and my God will hear me.
2 Den Dagen eg er i naud, søkjer eg Herren, um natti retter eg ut handi, og ho vert ikkje trøytt, mi sjæl vil ikkje lata seg trøysta.
In the day of my trouble I sought the Lord; at night I stretched my hands out, and they would not become tired. My soul refused to be comforted.
3 Eg vil koma Gud i hug og sukka, eg vil tenkja etter, og mi ånd vanmegtast. (Sela)
I thought of God as I groaned; I thought about him as I grew faint. (Selah)
4 Du held augo mine vakande, eg er uroleg og talar ikkje.
You held my eyes open; I was too troubled to speak.
5 Eg tenkjer på fordoms dagar, på lengst framfarne år.
I thought about the days of old, about times long past.
6 Eg vil koma i hug min strengleik um natti, i mitt hjarta vil eg grunda, og mi ånd vil ransaka.
During the night I called to mind the song I once sang. I thought carefully and tried to understand what had happened.
7 Vil Herren æveleg støyta burt? vil han ikkje lenger visa nåde?
Will the Lord reject me forever? Will he never again show me favor?
8 Er det for all tid ute med hans miskunn? Hev hans lovnad vorte upp i inkje frå ætt til ætt?
Was his covenant faithfulness gone forever? Had his promise failed forever?
9 Hev Gud gløymt å vera nådig? Eller hev han i vreide stengt for sin godhug? (Sela)
Had God forgotten to be gracious? Had his anger shut off his compassion? (Selah)
10 Eg segjer: Dette er mi plåga, det er år frå høgre handi til den Høgste.
I said, “This is my sorrow: the changing of the right hand of the Most High toward us.”
11 Eg vil forkynna Herrens gjerningar, for eg vil minnast dine under frå fordoms tid.
But I will call to mind your deeds, Yahweh; I will think about your wonderful deeds of old.
12 Og eg vil tenkja etter alt ditt verk, og på dine store gjerningar vil eg grunda.
I will ponder all your deeds and will reflect on them.
13 Gud, i heilagdom er din veg, kven er ein gud, stor som Gud?
Your way, God, is holy; what god compares to our great God?
14 Du er den Gud som gjer under; du hev kunngjort din styrke millom folkeslagi.
You are the God who does wonders; you have revealed your strength among the peoples.
15 Du hev løyst ditt folk ut med velde, borni åt Jakob og Josef. (Sela)
You gave your people victory by your great power— the descendants of Jacob and Joseph. (Selah)
16 Vatni såg deg, Gud, vatni såg deg og bivra, ja, djupi skalv.
The waters saw you, God; the waters saw you, and they were afraid; the depths trembled.
17 Skyerne gav vatn, himmelen dunde, ja, dine piler flaug ikring.
The clouds poured down water; the cloudy skies gave voice; your arrows flew about.
18 Di tora dunde i kvervelstormen, eldingar lyste upp jordriket, jordi skalv og riste.
Your thunderous voice was heard in the wind; the lightning lit up the world; the earth trembled and shook.
19 I havet gjekk din veg, og dine stigar gjenom store vatn, og dine fotspor vart ikkje kjende.
Your path went through the sea and your way through the surging waters, but your footprints were not seen.
20 Du førde ditt folk som ei hjord ved handi åt Moses og Aron.
You led your people like a flock by the hand of Moses and Aaron.