Salmenes 77

1 Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av Asaf. Eg ropar til Gud, og eg vil skrika; eg ropar til Gud, og han vil venda øyra til meg.

To the choirmaster on (Jeduthun *Q(K)*) of Asaph a psalm. Voice my to God and I will cry out voice my to God and he will give ear to me.

2 Den Dagen eg er i naud, søkjer eg Herren, um natti retter eg ut handi, og ho vert ikkje trøytt, mi sjæl vil ikkje lata seg trøysta.

In [the] day of distress my [the] Lord I sought hand my - night it was stretched out and not it grew numb it refused to be comforted self my.

3 Eg vil koma Gud i hug og sukka, eg vil tenkja etter, og mi ånd vanmegtast. (Sela)

I will remember God so I may murmur I will complain - for it may faint away spirit my (Selah)

4 Du held augo mine vakande, eg er uroleg og talar ikkje.

You held [the] eyelids of eyes my I was troubled and not I spoke.

5 Eg tenkjer på fordoms dagar, på lengst framfarne år.

I thought about days from antiquity years of antiquiti.

6 Eg vil koma i hug min strengleik um natti, i mitt hjarta vil eg grunda, og mi ånd vil ransaka.

I will remember song my in the night with heart my I will meditate and it searched spirit my.

7 Vil Herren æveleg støyta burt? vil han ikkje lenger visa nåde?

¿ To forever will he reject - [the] Lord and not will he repeat? to show favor again.

8 Er det for all tid ute med hans miskunn? Hev hans lovnad vorte upp i inkje frå ætt til ætt?

¿ Has it come to an end to perpetuity covenant loyalty his has it come to an end? a word to a generation and a generation.

9 Hev Gud gløymt å vera nådig? Eller hev han i vreide stengt for sin godhug? (Sela)

¿ Has he forgotten to have compassion God or? has he shut off in anger compassion his (Selah)

10 Eg segjer: Dette er mi plåga, det er år frå høgre handi til den Høgste.

And I said [is] wounding my it [the] years of [the] right [hand] of [the] Most High.

11 Eg vil forkynna Herrens gjerningar, for eg vil minnast dine under frå fordoms tid.

(I will remember *Q(K)*) [the] deeds of Yahweh for I will remember from antiquity wonder[s] your.

12 Og eg vil tenkja etter alt ditt verk, og på dine store gjerningar vil eg grunda.

And I will meditate on all work your and on deeds your I will meditate.

13 Gud, i heilagdom er din veg, kven er ein gud, stor som Gud?

O God [is] in holiness way your who? [is] a god great like God.

14 Du er den Gud som gjer under; du hev kunngjort din styrke millom folkeslagi.

You [are] the God [who] does wonder[s] you have made known among the peoples strength your.

15 Du hev løyst ditt folk ut med velde, borni åt Jakob og Josef. (Sela)

You redeemed by an arm people your [the] descendants of Jacob and Joseph (Selah)

16 Vatni såg deg, Gud, vatni såg deg og bivra, ja, djupi skalv.

They saw you [the] waters - O God they saw you [the] waters they writhed in agony also they trembled [the] deeps.

17 Skyerne gav vatn, himmelen dunde, ja, dine piler flaug ikring.

They poured forth water - clouds a sound they gave forth clouds also arrows your they went about.

18 Di tora dunde i kvervelstormen, eldingar lyste upp jordriket, jordi skalv og riste.

[the] sound of Thunder your - [was] in the whirlwind they lit up lightning flashes [the] world it trembled and it shook the earth.

19 I havet gjekk din veg, og dine stigar gjenom store vatn, og dine fotspor vart ikkje kjende.

[was] in the Sea way your (and path your *Q(K)*) [was] in waters many and footprints your not they were known.

20 Du førde ditt folk som ei hjord ved handi åt Moses og Aron.

You led like flock people your by [the] hand of Moses and Aaron.