Salmenes 77

1 Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av Asaf. Eg ropar til Gud, og eg vil skrika; eg ropar til Gud, og han vil venda øyra til meg.

“To the chief musician on Jeduthun, by Assaph a psalm.” [I lift up] my voice unto God, and I cry; [I lilt up] my voice unto God: do then give ear unto me.

2 Den Dagen eg er i naud, søkjer eg Herren, um natti retter eg ut handi, og ho vert ikkje trøytt, mi sjæl vil ikkje lata seg trøysta.

On the day of my distress I sought the Lord; in the night my hand was stretched out, and did not cease: my soul refused to be comforted.

3 Eg vil koma Gud i hug og sukka, eg vil tenkja etter, og mi ånd vanmegtast. (Sela)

I think of God, and moan: I reflect, and my spirit is overwhelmed. (Selah)

4 Du held augo mine vakande, eg er uroleg og talar ikkje.

Thou holdest my eyes awake: I am troubled and I cannot speak.

5 Eg tenkjer på fordoms dagar, på lengst framfarne år.

I think over the days of old, the years of ancient times.

6 Eg vil koma i hug min strengleik um natti, i mitt hjarta vil eg grunda, og mi ånd vil ransaka.

I call to remembrance my song in the night; with my own heart I reflect: and my spirit maketh diligent search.

7 Vil Herren æveleg støyta burt? vil han ikkje lenger visa nåde?

Will the Lord cast me off for ever? and will he never more give his favor again?

8 Er det for all tid ute med hans miskunn? Hev hans lovnad vorte upp i inkje frå ætt til ætt?

Is his kindness spent for ever? is his promise come to an end for all generations?

9 Hev Gud gløymt å vera nådig? Eller hev han i vreide stengt for sin godhug? (Sela)

Hath God forgotten to be gracious? or hath he shut up in anger his mercies? (Selah)

10 Eg segjer: Dette er mi plåga, det er år frå høgre handi til den Høgste.

And I said, This shall be my entreaty, [for] the years of the right hand of the Most High.

11 Eg vil forkynna Herrens gjerningar, for eg vil minnast dine under frå fordoms tid.

I will remember the deeds of the Lord; for I will remember out of ancient times thy wonders.

12 Og eg vil tenkja etter alt ditt verk, og på dine store gjerningar vil eg grunda.

I will meditate also of all thy work, and on thy deeds will I reflect.

13 Gud, i heilagdom er din veg, kven er ein gud, stor som Gud?

O God, in holiness is thy way: where is there a god so great as God?

14 Du er den Gud som gjer under; du hev kunngjort din styrke millom folkeslagi.

Thou art the God that dost wonders: thou hast made known among the people thy strength.

15 Du hev løyst ditt folk ut med velde, borni åt Jakob og Josef. (Sela)

Thou hast redeemed with [a mighty] arm thy people, the sons of Jacob and Joseph. (Selah)

16 Vatni såg deg, Gud, vatni såg deg og bivra, ja, djupi skalv.

The waters saw thee, O God, the waters saw thee; they shook: also the depths trembled.

17 Skyerne gav vatn, himmelen dunde, ja, dine piler flaug ikring.

The clouds poured out water; the skies sent forth thunder: also thy arrows sped along.

18 Di tora dunde i kvervelstormen, eldingar lyste upp jordriket, jordi skalv og riste.

The voice of thy thunder was in the whirlwind; lightnings gave light to the world; the earth trembled and quaked,

19 I havet gjekk din veg, og dine stigar gjenom store vatn, og dine fotspor vart ikkje kjende.

Through the sea led thy way, and thy path was through mighty waters, and thy footsteps could not be known.

20 Du førde ditt folk som ei hjord ved handi åt Moses og Aron.

Thou didst lead like a flock thy people by means of Moses and Aaron.