Salmenes 77

1 Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av Asaf. Eg ropar til Gud, og eg vil skrika; eg ropar til Gud, og han vil venda øyra til meg.

For the Leader; for Jeduthun. A Psalm of Asaph. I will lift up my voice unto God, and cry; I will lift up my voice unto God, that He may give ear unto me.

2 Den Dagen eg er i naud, søkjer eg Herren, um natti retter eg ut handi, og ho vert ikkje trøytt, mi sjæl vil ikkje lata seg trøysta.

In the day of my trouble I seek the Lord; with my hand uplifted, mine eye streameth in the night without ceasing; my soul refuseth to be comforted.

3 Eg vil koma Gud i hug og sukka, eg vil tenkja etter, og mi ånd vanmegtast. (Sela)

When I think thereon, O God, I must moan; when I muse thereon, my spirit fainteth. (Selah)

4 Du held augo mine vakande, eg er uroleg og talar ikkje.

Thou holdest fast the lids of mine eyes; I am troubled, and cannot speak.

5 Eg tenkjer på fordoms dagar, på lengst framfarne år.

I have pondered the days of old, the years of ancient times.

6 Eg vil koma i hug min strengleik um natti, i mitt hjarta vil eg grunda, og mi ånd vil ransaka.

In the night I will call to remembrance my song; I will commune with mine own heart; and my spirit maketh diligent search:

7 Vil Herren æveleg støyta burt? vil han ikkje lenger visa nåde?

'Will the Lord cast off for ever? and will He be favourable no more?

8 Er det for all tid ute med hans miskunn? Hev hans lovnad vorte upp i inkje frå ætt til ætt?

Is His mercy clean gone for ever? Is His promise come to an end for evermore?

9 Hev Gud gløymt å vera nådig? Eller hev han i vreide stengt for sin godhug? (Sela)

Hath God forgotten to be gracious? Hath He in anger shut up his compassions?' (Selah)

10 Eg segjer: Dette er mi plåga, det er år frå høgre handi til den Høgste.

And I say: 'This is my weakness, that the right hand of the Most High could change.

11 Eg vil forkynna Herrens gjerningar, for eg vil minnast dine under frå fordoms tid.

I will make mention of the deeds of the LORD; yea, I will remember Thy wonders of old.

12 Og eg vil tenkja etter alt ditt verk, og på dine store gjerningar vil eg grunda.

I will meditate also upon all Thy work, and muse on Thy doings.'

13 Gud, i heilagdom er din veg, kven er ein gud, stor som Gud?

O God, Thy way is in holiness; who is a great god like unto God?

14 Du er den Gud som gjer under; du hev kunngjort din styrke millom folkeslagi.

Thou art the God that doest wonders; Thou hast made known Thy strength among the peoples.

15 Du hev løyst ditt folk ut med velde, borni åt Jakob og Josef. (Sela)

Thou hast with Thine arm redeemed Thy people, the sons of Jacob and Joseph. (Selah)

16 Vatni såg deg, Gud, vatni såg deg og bivra, ja, djupi skalv.

The waters saw Thee, O God; the waters saw Thee, they were in pain; the depths also trembled.

17 Skyerne gav vatn, himmelen dunde, ja, dine piler flaug ikring.

The clouds flooded forth waters; the skies sent out a sound; Thine arrows also went abroad.

18 Di tora dunde i kvervelstormen, eldingar lyste upp jordriket, jordi skalv og riste.

The voice of Thy thunder was in the whirlwind; the lightnings lighted up the world; the earth trembled and shook.

19 I havet gjekk din veg, og dine stigar gjenom store vatn, og dine fotspor vart ikkje kjende.

Thy way was in the sea, and Thy path in the great waters, and Thy footsteps were not known.

20 Du førde ditt folk som ei hjord ved handi åt Moses og Aron.

Thou didst lead Thy people like a flock, by the hand of Moses and Aaron.