Salmenes 77

1 Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av Asaf. Eg ropar til Gud, og eg vil skrika; eg ropar til Gud, og han vil venda øyra til meg.

For the excellent musician Ieduthun. A Psalme committed to Asaph. My voyce came to God, when I cryed: my voyce came to God, and he heard me.

2 Den Dagen eg er i naud, søkjer eg Herren, um natti retter eg ut handi, og ho vert ikkje trøytt, mi sjæl vil ikkje lata seg trøysta.

In the day of my trouble I sought ye Lord: my sore ranne and ceased not in the night: my soule refused comfort.

3 Eg vil koma Gud i hug og sukka, eg vil tenkja etter, og mi ånd vanmegtast. (Sela)

I did thinke vpon God, and was troubled: I praied, and my spirit was full of anguish. (Selah)

4 Du held augo mine vakande, eg er uroleg og talar ikkje.

Thou keepest mine eyes waking: I was astonied and could not speake.

5 Eg tenkjer på fordoms dagar, på lengst framfarne år.

Then I considered the daies of olde, and the yeeres of ancient time.

6 Eg vil koma i hug min strengleik um natti, i mitt hjarta vil eg grunda, og mi ånd vil ransaka.

I called to remembrance my song in the night: I communed with mine owne heart, and my spirit searched diligently.

7 Vil Herren æveleg støyta burt? vil han ikkje lenger visa nåde?

Will the Lord absent him selfe for euer? and will he shewe no more fauour?

8 Er det for all tid ute med hans miskunn? Hev hans lovnad vorte upp i inkje frå ætt til ætt?

Is his mercie cleane gone for euer? doeth his promise faile for euermore?

9 Hev Gud gløymt å vera nådig? Eller hev han i vreide stengt for sin godhug? (Sela)

Hath God forgotten to be mercifull? hath he shut vp his teder mercies in displeasure? (Selah)

10 Eg segjer: Dette er mi plåga, det er år frå høgre handi til den Høgste.

And I sayde, This is my death: yet I remembred the yeeres of the right hand of the most High.

11 Eg vil forkynna Herrens gjerningar, for eg vil minnast dine under frå fordoms tid.

I remembred the workes of the Lord: certainely I remembred thy wonders of olde.

12 Og eg vil tenkja etter alt ditt verk, og på dine store gjerningar vil eg grunda.

I did also meditate all thy woorkes, and did deuise of thine actes, saying,

13 Gud, i heilagdom er din veg, kven er ein gud, stor som Gud?

Thy way, O God, is in the Sanctuarie: who is so great a God as our God!

14 Du er den Gud som gjer under; du hev kunngjort din styrke millom folkeslagi.

Thou art ye God that doest wonders: thou hast declared thy power among the people.

15 Du hev løyst ditt folk ut med velde, borni åt Jakob og Josef. (Sela)

Thou hast redeemed thy people with thine arme, euen the sonnes of Iaakob and Ioseph. (Selah)

16 Vatni såg deg, Gud, vatni såg deg og bivra, ja, djupi skalv.

The waters sawe thee, O God: the waters sawe thee, and were afraide: yea, the depths trembled.

17 Skyerne gav vatn, himmelen dunde, ja, dine piler flaug ikring.

The cloudes powred out water: the heauens gaue a sounde: yea, thine arrowes went abroade.

18 Di tora dunde i kvervelstormen, eldingar lyste upp jordriket, jordi skalv og riste.

The voyce of thy thunder was rounde about: the lightnings lightened the worlde: the earth trembled and shooke.

19 I havet gjekk din veg, og dine stigar gjenom store vatn, og dine fotspor vart ikkje kjende.

Thy way is in the Sea, and thy paths in the great waters, and thy footesteps are not knowen.

20 Du førde ditt folk som ei hjord ved handi åt Moses og Aron.

Thou diddest leade thy people like sheepe by the hand of Moses and Aaron.