Salmenes 77

1 Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av Asaf. Eg ropar til Gud, og eg vil skrika; eg ropar til Gud, og han vil venda øyra til meg.

To the chief Musician. On Jeduthun. Of Asaph. A Psalm. My voice is unto God, and I will cry; my voice is unto God, and he will give ear unto me.

2 Den Dagen eg er i naud, søkjer eg Herren, um natti retter eg ut handi, og ho vert ikkje trøytt, mi sjæl vil ikkje lata seg trøysta.

In the day of my trouble, I sought the Lord: my hand was stretched out in the night, and slacked not; my soul refused to be comforted.

3 Eg vil koma Gud i hug og sukka, eg vil tenkja etter, og mi ånd vanmegtast. (Sela)

I remembered God, and I moaned; I complained, and my spirit was overwhelmed. (Selah)

4 Du held augo mine vakande, eg er uroleg og talar ikkje.

Thou holdest open mine eyelids; I am full of disquiet and cannot speak.

5 Eg tenkjer på fordoms dagar, på lengst framfarne år.

I consider the days of old, the years of ancient times.

6 Eg vil koma i hug min strengleik um natti, i mitt hjarta vil eg grunda, og mi ånd vil ransaka.

I remember my song in the night; I muse in mine own heart, and my spirit maketh diligent search.

7 Vil Herren æveleg støyta burt? vil han ikkje lenger visa nåde?

Will the Lord cast off for ever? and will he be favourable no more?

8 Er det for all tid ute med hans miskunn? Hev hans lovnad vorte upp i inkje frå ætt til ætt?

Hath his loving-kindness ceased for ever? hath [his] word come to an end from generation to generation?

9 Hev Gud gløymt å vera nådig? Eller hev han i vreide stengt for sin godhug? (Sela)

Hath God forgotten to be gracious? or hath he in anger shut up his tender mercies? (Selah)

10 Eg segjer: Dette er mi plåga, det er år frå høgre handi til den Høgste.

Then said I, This is my weakness: — the years of the right hand of the Most High

11 Eg vil forkynna Herrens gjerningar, for eg vil minnast dine under frå fordoms tid.

Will I remember, — the works of Jah; for I will remember thy wonders of old,

12 Og eg vil tenkja etter alt ditt verk, og på dine store gjerningar vil eg grunda.

And I will meditate upon all thy work, and muse upon thy doings.

13 Gud, i heilagdom er din veg, kven er ein gud, stor som Gud?

O God, thy way is in the sanctuary: who is so great a god as God?

14 Du er den Gud som gjer under; du hev kunngjort din styrke millom folkeslagi.

Thou art the God that doest wonders; thou hast declared thy strength among the peoples.

15 Du hev løyst ditt folk ut med velde, borni åt Jakob og Josef. (Sela)

Thou hast with [thine] arm redeemed thy people, the sons of Jacob and Joseph. (Selah)

16 Vatni såg deg, Gud, vatni såg deg og bivra, ja, djupi skalv.

The waters saw thee, O God, the waters saw thee; they trembled, yea, the depths were troubled:

17 Skyerne gav vatn, himmelen dunde, ja, dine piler flaug ikring.

The thick clouds poured out water; the skies sent out a sound, yea, thine arrows went abroad:

18 Di tora dunde i kvervelstormen, eldingar lyste upp jordriket, jordi skalv og riste.

The voice of thy thunder was in the whirlwind, lightnings lit up the world; the earth was troubled and it quaked.

19 I havet gjekk din veg, og dine stigar gjenom store vatn, og dine fotspor vart ikkje kjende.

Thy way is in the sea, and thy paths are in the great waters; and thy footsteps are not known.

20 Du førde ditt folk som ei hjord ved handi åt Moses og Aron.

Thou leddest thy people like a flock by the hand of Moses and Aaron.