Salmenes 77

1 Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av Asaf. Eg ropar til Gud, og eg vil skrika; eg ropar til Gud, og han vil venda øyra til meg.

For the choirmaster. According to Jeduthun. A Psalm of Asaph. I cried out to God; I cried aloud to God to hear me.

2 Den Dagen eg er i naud, søkjer eg Herren, um natti retter eg ut handi, og ho vert ikkje trøytt, mi sjæl vil ikkje lata seg trøysta.

In the day of trouble I sought the Lord; through the night my outstretched hands did not grow weary; my soul refused to be comforted.

3 Eg vil koma Gud i hug og sukka, eg vil tenkja etter, og mi ånd vanmegtast. (Sela)

I remembered You, O God, and I groaned; I mused and my spirit grew faint.

4 Du held augo mine vakande, eg er uroleg og talar ikkje.

You have kept my eyes from closing; I am too troubled to speak.

5 Eg tenkjer på fordoms dagar, på lengst framfarne år.

I considered the days of old, the years long in the past.

6 Eg vil koma i hug min strengleik um natti, i mitt hjarta vil eg grunda, og mi ånd vil ransaka.

At night I remembered my song; in my heart I mused, and my spirit pondered:

7 Vil Herren æveleg støyta burt? vil han ikkje lenger visa nåde?

“Will the Lord spurn us forever and never show His favor again?

8 Er det for all tid ute med hans miskunn? Hev hans lovnad vorte upp i inkje frå ætt til ætt?

Is His loving devotion gone forever? Has His promise failed for all time?

9 Hev Gud gløymt å vera nådig? Eller hev han i vreide stengt for sin godhug? (Sela)

Has God forgotten to be gracious? Has His anger shut off His compassion?”

10 Eg segjer: Dette er mi plåga, det er år frå høgre handi til den Høgste.

So I said, “I am grieved that the right hand of the Most High has changed.”

11 Eg vil forkynna Herrens gjerningar, for eg vil minnast dine under frå fordoms tid.

I will remember the works of the LORD; yes, I will remember Your wonders of old.

12 Og eg vil tenkja etter alt ditt verk, og på dine store gjerningar vil eg grunda.

I will reflect on all You have done and ponder Your mighty deeds.

13 Gud, i heilagdom er din veg, kven er ein gud, stor som Gud?

Your way, O God, is holy. What god is so great as our God?

14 Du er den Gud som gjer under; du hev kunngjort din styrke millom folkeslagi.

You are the God who works wonders; You display Your strength among the peoples.

15 Du hev løyst ditt folk ut med velde, borni åt Jakob og Josef. (Sela)

With power You redeemed Your people, the sons of Jacob and Joseph.

16 Vatni såg deg, Gud, vatni såg deg og bivra, ja, djupi skalv.

The waters saw You, O God; the waters saw You and swirled; even the depths were shaken.

17 Skyerne gav vatn, himmelen dunde, ja, dine piler flaug ikring.

The clouds poured down water; the skies resounded with thunder; Your arrows flashed back and forth.

18 Di tora dunde i kvervelstormen, eldingar lyste upp jordriket, jordi skalv og riste.

Your thunder resounded in the whirlwind; the lightning lit up the world; the earth trembled and quaked.

19 I havet gjekk din veg, og dine stigar gjenom store vatn, og dine fotspor vart ikkje kjende.

Your path led through the sea, Your way through the mighty waters, but Your footprints were not to be found.

20 Du førde ditt folk som ei hjord ved handi åt Moses og Aron.

You led Your people like a flock by the hand of Moses and Aaron.