Salmenes 74
1 Ein song til lærdom av Asaf. Kvifor hev du, Gud, støytt oss burt til æveleg tid? Kvifor ryk din vreide mot den hjord du beiter?
Ó Deus, porque nos rejeitaste para sempre? Porque se accende a tua ira contra as ovelhas do teu pasto?
2 Kom i hug din lyd som du fekk deg i fordoms tid, som du løyste ut til å vera din arvs ætt, Sions fjell der du bur.
Lembra-te da tua congregação que compraste desde a antiguidade, da vara da tua herança que remiste, este monte de Sião, em que habitaste.
3 Stig upp til dei ævelege øydehus! Alt hev fienden brote sund i heilagdomen.
Levanta os teus pés para as perpetuas assolações, para tudo o que o inimigo tem feito de mal no sanctuario.
4 Dine motstandarar hev bura midt i ditt samlingshus, dei hev sett sine merke upp til merke.
Os teus inimigos bramam no meio das tuas synagogas; põem n'ellas as suas insignias por signaes.
5 Det såg ut som når ein lyfter øksar og høgg i tettvakse tre.
Cada qual se fez afamado, conforme levantara o machado contra a espessura do arvoredo.
6 Og no, alt som fanst av utskurd, det slo dei sund med øks og hamar.
Mas agora toda a obra entalhada por uma vez quebram com machados e martellos.
7 Dei hev sett eld på heilagdomen din, reint til grunnen hev dei vanhelga bustaden for ditt namn.
Lançaram fogo no teu sanctuario; profanaram, derribando-a até ao chão, a morada do teu nome.
8 Dei hev sagt i sitt hjarta: «Lat oss tyna deim alle i hop!» Dei hev brent upp alle Guds samlingshus i landet.
Disseram nos seus corações: Despojemol-os d'uma vez. Queimaram todas as synagogas de Deus na terra.
9 Våre merke ser me ikkje, det finst ingen profet lenger, og ingen hjå oss som veit kor lenge.
Já não vemos os nossos signaes, já não ha propheta: nem ha entre nós alguem que saiba até quando isto durara.
10 Gud, kor lenge skal motstandaren spotta, fienden vanvyrda ditt namn æveleg?
Até quando, ó Deus, nos affrontará o adversario? Blasphemará o inimigo o teu nome para sempre?
11 Kvifor dreg du di hand, di høgre hand, attende? Tak henne ut or barmen, og øydelegg!
Porque retiras a tua mão, a saber, a tua dextra? tira-a de dentro do teu seio, e consome-os.
12 Gud er då min konge frå gamall tid, som skaper frelsa midt på jordi.
Todavia Deus é o meu Rei desde a antiguidade, obrando a salvação no meio da terra.
13 Du skilde havet ved din styrke, du krasa hovudi til drakarne på vatnet.
Tu dividiste o mar pela tua força; quebrantaste as cabeças dos dragões nas aguas.
14 Du slo sund hovudi til Livjatan, du gjorde honom til føda for folk i øydemarki.
Fizeste em pedaços as cabeças do leviathan, e o déste por mantimento aos habitantes do deserto.
15 Du let kjelda og bekk renna fram, du turka ut årgangs elvar.
Fendeste a fonte e o ribeiro: seccaste os rios impetuosos.
16 Deg høyrer dagen til, deg høyrer og natti til, du hev laga ljosi og soli.
Teu é o dia e tua é a noite: preparaste a luz e o sol.
17 Du hev sett fast alle grensor på jordi, sumar og vinter - du hev laga deim.
Estabeleceste todos os limites da terra; verão e inverno tu os formaste.
18 Kom i hug dette: Fiendar hev spotta Herren, og eit dårlegt folk hev vanvyrdt ditt namn.
Lembra-te d'isto: que o inimigo affrontou ao Senhor, e que um povo louco blasphemou o teu nome.
19 Gjev ikkje turtelduva di til den mordfuse flokken, gløym ikkje æveleg flokken av dine armingar!
Não entregues ás feras a alma da tua rola: não te esqueças para sempre da vida dos teus afflictos.
20 Sjå til di pakt! for løyndekrokarne i landet er fulle av valds-bøle.
Attende ao teu concerto; pois os logares tenebrosos da terra estão cheios de moradas de crueldade.
21 Lat ikkje den nedtrykte snu um med skam, lat den arme og fatige lova ditt namn!
Oh, não volte envergonhado o opprimido: louvem o teu nome o afflicto e o necessitado.
22 Statt upp, Gud! før di sak! Kom i hug at du vert spotta av dåren heile dagen!
Levanta-te, ó Deus, pleiteia a sua propria causa; lembra-te da affronta que o louco te faz cada dia.
23 Gløym ikkje røysti åt dine fiendar, ståket frå dine motstandarar som alltid stig upp!
Não te esqueças dos gritos dos teus inimigos: o tumulto d'aquelles que se levantam contra ti augmenta continuamente.
