Salmenes 74
1 Ein song til lærdom av Asaf. Kvifor hev du, Gud, støytt oss burt til æveleg tid? Kvifor ryk din vreide mot den hjord du beiter?
The lernyng of Asaph. God, whi hast thou put awei in to the ende; thi strong veniaunce is wrooth on the scheep of thi leesewe?
2 Kom i hug din lyd som du fekk deg i fordoms tid, som du løyste ut til å vera din arvs ætt, Sions fjell der du bur.
Be thou myndeful of thi gadering togidere; which thou haddist in possessioun fro the bigynnyng. Thou ayenbouytist the yerde of thin eritage; the hille of Syon in which thou dwellidist ther ynne.
3 Stig upp til dei ævelege øydehus! Alt hev fienden brote sund i heilagdomen.
Reise thin hondis in to the prides of hem; hou grete thingis the enemy dide wickidli in the hooli.
4 Dine motstandarar hev bura midt i ditt samlingshus, dei hev sett sine merke upp til merke.
And thei that hatiden thee; hadden glorie in the myddis of thi solempnete.
5 Det såg ut som når ein lyfter øksar og høgg i tettvakse tre.
Thei settiden her signes, `ethir baneris, signes on the hiyeste, as in the outgoing; and thei knewen not.
6 Og no, alt som fanst av utskurd, det slo dei sund med øks og hamar.
As in a wode of trees thei heweden doun with axis the yatis therof in to it silf; thei castiden doun it with an ax, and a brood fallinge ax.
7 Dei hev sett eld på heilagdomen din, reint til grunnen hev dei vanhelga bustaden for ditt namn.
Thei brenten with fier thi seyntuarie; thei defouliden the tabernacle of thi name in erthe.
8 Dei hev sagt i sitt hjarta: «Lat oss tyna deim alle i hop!» Dei hev brent upp alle Guds samlingshus i landet.
The kynrede of hem seiden togidere in her herte; Make we alle the feest daies of God to ceesse fro the erthe.
9 Våre merke ser me ikkje, det finst ingen profet lenger, og ingen hjå oss som veit kor lenge.
We han not seyn oure signes, now `no profete is; and he schal no more knowe vs.
10 Gud, kor lenge skal motstandaren spotta, fienden vanvyrda ditt namn æveleg?
God, hou long schal the enemye seie dispit? the aduersarie territh to ire thi name in to the ende.
11 Kvifor dreg du di hand, di høgre hand, attende? Tak henne ut or barmen, og øydelegg!
Whi turnest thou awei thin hoond, and `to drawe out thi riythond fro the myddis of thi bosum, til in to the ende?
12 Gud er då min konge frå gamall tid, som skaper frelsa midt på jordi.
Forsothe God oure kyng bifore worldis; wrouyte heelthe in the mydis of erthe.
13 Du skilde havet ved din styrke, du krasa hovudi til drakarne på vatnet.
Thou madist sad the see bi thi vertu; thou hast troblid the heedis of dragouns in watris.
14 Du slo sund hovudi til Livjatan, du gjorde honom til føda for folk i øydemarki.
Thou hast broke the heedis of `the dragoun; thou hast youe hym to mete to the puplis of Ethiopiens.
15 Du let kjelda og bekk renna fram, du turka ut årgangs elvar.
Thou hast broke wellis, and strondis; thou madist drie the flodis of Ethan.
16 Deg høyrer dagen til, deg høyrer og natti til, du hev laga ljosi og soli.
The dai is thin, and the niyt is thin; thou madist the moreutid and the sunne.
17 Du hev sett fast alle grensor på jordi, sumar og vinter - du hev laga deim.
Thou madist alle the endis of erthe; somer and veer tyme, thou fourmedist tho.
18 Kom i hug dette: Fiendar hev spotta Herren, og eit dårlegt folk hev vanvyrdt ditt namn.
Be thou myndeful of this thing, the enemye hath seid schenschip to the Lord; and the vnwijs puple hath excitid to ire thi name.
19 Gjev ikkje turtelduva di til den mordfuse flokken, gløym ikkje æveleg flokken av dine armingar!
Bitake thou not to beestis men knoulechenge to thee; and foryete thou not in to the ende the soulis of thi pore men.
20 Sjå til di pakt! for løyndekrokarne i landet er fulle av valds-bøle.
Biholde in to thi testament; for thei that ben maad derk of erthe, ben fillid with the housis of wickidnessis.
21 Lat ikkje den nedtrykte snu um med skam, lat den arme og fatige lova ditt namn!
A meke man be not turned awei maad aschamed; a pore man and nedi schulen herie thi name.
22 Statt upp, Gud! før di sak! Kom i hug at du vert spotta av dåren heile dagen!
God, rise vp, deme thou thi cause; be thou myndeful of thin vpbreidyngis, of tho that ben al dai of the vnwise man.
23 Gløym ikkje røysti åt dine fiendar, ståket frå dine motstandarar som alltid stig upp!
Foryete thou not the voices of thin enemyes; the pride of hem that haten thee, stieth euere.
