Salmenes 74
1 Ein song til lærdom av Asaf. Kvifor hev du, Gud, støytt oss burt til æveleg tid? Kvifor ryk din vreide mot den hjord du beiter?
A maschil of Asaph. God, why have you rejected us forever? Why does your anger burn against the sheep of your pasture?
2 Kom i hug din lyd som du fekk deg i fordoms tid, som du løyste ut til å vera din arvs ætt, Sions fjell der du bur.
Call to mind your people, whom you purchased in ancient times, the tribe whom you have redeemed to be your own heritage, and Mount Zion, where you live.
3 Stig upp til dei ævelege øydehus! Alt hev fienden brote sund i heilagdomen.
Come look at the complete ruins, all the damage that the enemy has done in the holy place.
4 Dine motstandarar hev bura midt i ditt samlingshus, dei hev sett sine merke upp til merke.
Your adversaries roared in the middle of your appointed place; they set up their battle flags.
5 Det såg ut som når ein lyfter øksar og høgg i tettvakse tre.
They hacked away with axes as in a thick forest.
6 Og no, alt som fanst av utskurd, det slo dei sund med øks og hamar.
They smashed and broke down all the engravings; they broke them with axes and hammers.
7 Dei hev sett eld på heilagdomen din, reint til grunnen hev dei vanhelga bustaden for ditt namn.
They set your sanctuary on fire; they desecrated where you live, knocking it to the ground.
8 Dei hev sagt i sitt hjarta: «Lat oss tyna deim alle i hop!» Dei hev brent upp alle Guds samlingshus i landet.
They said in their hearts, “We will destroy them all.” They burned up all of your meeting places in the land.
9 Våre merke ser me ikkje, det finst ingen profet lenger, og ingen hjå oss som veit kor lenge.
We do not see any more signs; there is no prophet any more, and no one among us knows how long this will last.
10 Gud, kor lenge skal motstandaren spotta, fienden vanvyrda ditt namn æveleg?
How long, God, will the enemy throw insults at you? Will the enemy blaspheme your name forever?
11 Kvifor dreg du di hand, di høgre hand, attende? Tak henne ut or barmen, og øydelegg!
Why do you hold back your hand, your right hand? Take your right hand from your garment and destroy them.
12 Gud er då min konge frå gamall tid, som skaper frelsa midt på jordi.
Yet God has been my king from ancient times, bringing salvation on the earth.
13 Du skilde havet ved din styrke, du krasa hovudi til drakarne på vatnet.
You divided the sea by your strength; you smashed the heads of the sea monsters in the waters.
14 Du slo sund hovudi til Livjatan, du gjorde honom til føda for folk i øydemarki.
You crushed the heads of leviathan; you fed him to those living in the wilderness.
15 Du let kjelda og bekk renna fram, du turka ut årgangs elvar.
You broke open springs and streams; you dried up flowing rivers.
16 Deg høyrer dagen til, deg høyrer og natti til, du hev laga ljosi og soli.
The day is yours, and the night is yours also; you set the sun and moon in place.
17 Du hev sett fast alle grensor på jordi, sumar og vinter - du hev laga deim.
You have set all the borders of the earth; you have made summer and winter.
18 Kom i hug dette: Fiendar hev spotta Herren, og eit dårlegt folk hev vanvyrdt ditt namn.
Call to mind how the enemy hurled insults at you, Yahweh, and that a foolish people has blasphemed your name.
19 Gjev ikkje turtelduva di til den mordfuse flokken, gløym ikkje æveleg flokken av dine armingar!
Do not give the life of your dove to a wild animal. Do not forget forever the life of your oppressed people.
20 Sjå til di pakt! for løyndekrokarne i landet er fulle av valds-bøle.
Remember your covenant, for the dark regions of the land are full of places of violence.
21 Lat ikkje den nedtrykte snu um med skam, lat den arme og fatige lova ditt namn!
Do not let the oppressed be turned back in shame; let the poor and oppressed praise your name.
22 Statt upp, Gud! før di sak! Kom i hug at du vert spotta av dåren heile dagen!
Arise, God; defend your own honor; call to mind how fools insult you all day long.
23 Gløym ikkje røysti åt dine fiendar, ståket frå dine motstandarar som alltid stig upp!
Do not forget the voice of your adversaries or the uproar of those who continually defy you.
