Salmenes 74
1 Ein song til lærdom av Asaf. Kvifor hev du, Gud, støytt oss burt til æveleg tid? Kvifor ryk din vreide mot den hjord du beiter?
Maschil of Asaph. O God, why hast thou cast [us] off for ever? why doth thine anger smoke against the sheep of thy pasture?
2 Kom i hug din lyd som du fekk deg i fordoms tid, som du løyste ut til å vera din arvs ætt, Sions fjell der du bur.
Remember thy congregation, which thou hast purchased of old, which thou hast redeemed to be the tribe of thine inheritance; [and] mount Zion, wherein thou hast dwelt.
3 Stig upp til dei ævelege øydehus! Alt hev fienden brote sund i heilagdomen.
Lift up thy feet unto the perpetual ruins, all the evil that the enemy hath done in the sanctuary.
4 Dine motstandarar hev bura midt i ditt samlingshus, dei hev sett sine merke upp til merke.
Thine adversaries have roared in the midst of thine assembly; they have set up their ensigns for signs.
5 Det såg ut som når ein lyfter øksar og høgg i tettvakse tre.
They seemed as men that lifted up axes upon a thicket of trees.
6 Og no, alt som fanst av utskurd, det slo dei sund med øks og hamar.
And now all the carved work thereof together they break down with hatchet and hammers.
7 Dei hev sett eld på heilagdomen din, reint til grunnen hev dei vanhelga bustaden for ditt namn.
They have set thy sanctuary on fire; they have profaned the dwelling place of thy name even to the ground.
8 Dei hev sagt i sitt hjarta: «Lat oss tyna deim alle i hop!» Dei hev brent upp alle Guds samlingshus i landet.
They said in their heart, Let us make havoc of them altogether: they have burned up all the synagogues of God in the land.
9 Våre merke ser me ikkje, det finst ingen profet lenger, og ingen hjå oss som veit kor lenge.
We see not our signs: there is no more any prophet; neither is there among us any that knoweth how long.
10 Gud, kor lenge skal motstandaren spotta, fienden vanvyrda ditt namn æveleg?
How long, O God, shall the adversary reproach? shall the enemy blaspheme thy name for ever?
11 Kvifor dreg du di hand, di høgre hand, attende? Tak henne ut or barmen, og øydelegg!
Why drawest thou back thy hand, even thy right hand? [pluck it] out of thy bosom [and] consume [them].
12 Gud er då min konge frå gamall tid, som skaper frelsa midt på jordi.
Yet God is my King of old, working salvation in the midst of the earth.
13 Du skilde havet ved din styrke, du krasa hovudi til drakarne på vatnet.
Thou didst divide the sea by thy strength: thou brakest the heads of the dragons in the waters.
14 Du slo sund hovudi til Livjatan, du gjorde honom til føda for folk i øydemarki.
Thou brakest the heads of leviathan in pieces, thou gavest him to be meat to the people inhabiting the wilderness.
15 Du let kjelda og bekk renna fram, du turka ut årgangs elvar.
Thou didst cleave fountain and flood: thou driedst up mighty rivers.
16 Deg høyrer dagen til, deg høyrer og natti til, du hev laga ljosi og soli.
The day is thine, the night also is thine: thou hast prepared the light and the sun.
17 Du hev sett fast alle grensor på jordi, sumar og vinter - du hev laga deim.
Thou hast set all the borders of the earth: thou hast made summer and winter.
18 Kom i hug dette: Fiendar hev spotta Herren, og eit dårlegt folk hev vanvyrdt ditt namn.
Remember this, that the enemy hath reproached, O LORD, and that foolish people have blasphemed thy name.
19 Gjev ikkje turtelduva di til den mordfuse flokken, gløym ikkje æveleg flokken av dine armingar!
O deliver not the soul of thy turtle-dove unto the wild beast: forget not the life of thy poor for ever.
20 Sjå til di pakt! for løyndekrokarne i landet er fulle av valds-bøle.
Have respect unto the covenant: for the dark places of the earth are full of the habitations of violence.
21 Lat ikkje den nedtrykte snu um med skam, lat den arme og fatige lova ditt namn!
O let not the oppressed return ashamed: let the poor and needy praise thy name.
22 Statt upp, Gud! før di sak! Kom i hug at du vert spotta av dåren heile dagen!
Arise, O God, plead thine own cause: remember how the foolish man reproacheth thee all the day.
23 Gløym ikkje røysti åt dine fiendar, ståket frå dine motstandarar som alltid stig upp!
Forget not the voice of thine adversaries: the tumult of those that rise up against thee ascendeth continually.
