Salmenes 74
1 Ein song til lærdom av Asaf. Kvifor hev du, Gud, støytt oss burt til æveleg tid? Kvifor ryk din vreide mot den hjord du beiter?
“A psalm of Asaph.” O God! why hast thou cast us off for ever? Why doth thine anger smoke against the flock of thy pasture?
2 Kom i hug din lyd som du fekk deg i fordoms tid, som du løyste ut til å vera din arvs ætt, Sions fjell der du bur.
Remember the people which thou didst purchase of old; Thine own inheritance, which thou didst redeem; That Mount Zion, where thou once didst dwell!
3 Stig upp til dei ævelege øydehus! Alt hev fienden brote sund i heilagdomen.
Hasten thy steps to those utter desolations! Every thing in the sanctuary hath the enemy abused!
4 Dine motstandarar hev bura midt i ditt samlingshus, dei hev sett sine merke upp til merke.
Thine enemies roar in the place of thine assemblies; Their own symbols have they set up for signs.
5 Det såg ut som når ein lyfter øksar og høgg i tettvakse tre.
They appear like those who raise the axe against a thicket;
6 Og no, alt som fanst av utskurd, det slo dei sund med øks og hamar.
They have broken down the carved work of thy temple with axes and hammers;
7 Dei hev sett eld på heilagdomen din, reint til grunnen hev dei vanhelga bustaden for ditt namn.
They have cast fire into thy sanctuary; They have profaned, and cast to the ground, the dwelling-place of thy name.
8 Dei hev sagt i sitt hjarta: «Lat oss tyna deim alle i hop!» Dei hev brent upp alle Guds samlingshus i landet.
They said in their hearts, “Let us destroy them all together!” They have burned all God's places of assembly in the land.
9 Våre merke ser me ikkje, det finst ingen profet lenger, og ingen hjå oss som veit kor lenge.
We no longer see our signs; There is no prophet among us, Nor any one that knoweth how long this desolation shall endure.
10 Gud, kor lenge skal motstandaren spotta, fienden vanvyrda ditt namn æveleg?
How long, O God! shall the adversary revile? Shall the enemy blaspheme thy name for ever?
11 Kvifor dreg du di hand, di høgre hand, attende? Tak henne ut or barmen, og øydelegg!
Why withdrawest thou thy hand, even thy right hand? Take it from thy bosom, and destroy!
12 Gud er då min konge frå gamall tid, som skaper frelsa midt på jordi.
Yet God was our king of old, Working salvation in the midst of the earth.
13 Du skilde havet ved din styrke, du krasa hovudi til drakarne på vatnet.
Thou didst divide the sea by thy power; Thou didst crush the heads of the sea-monsters in the waters.
14 Du slo sund hovudi til Livjatan, du gjorde honom til føda for folk i øydemarki.
Thou didst break in pieces the head of the crocodile; Thou gavest him for food to the inhabitants of the desert.
15 Du let kjelda og bekk renna fram, du turka ut årgangs elvar.
Thou didst cleave forth the fountain and the stream; Thou didst dry up perennial rivers.
16 Deg høyrer dagen til, deg høyrer og natti til, du hev laga ljosi og soli.
Thine is the day, and thine the night; Thou didst prepare the light and the sun.
17 Du hev sett fast alle grensor på jordi, sumar og vinter - du hev laga deim.
Thou didst establish all the boundaries of the earth; Thou didst make summer and winter.
18 Kom i hug dette: Fiendar hev spotta Herren, og eit dårlegt folk hev vanvyrdt ditt namn.
O remember that the enemy hath reviled Jehovah; That an impious people hath blasphemed thy name!
19 Gjev ikkje turtelduva di til den mordfuse flokken, gløym ikkje æveleg flokken av dine armingar!
Give not up the life of thy turtle-dove to the wild beast; Forget not for ever thine afflicted people!
20 Sjå til di pakt! for løyndekrokarne i landet er fulle av valds-bøle.
Have regard to thy covenant! For all the dark places of the land are full of the abodes of cruelty.
21 Lat ikkje den nedtrykte snu um med skam, lat den arme og fatige lova ditt namn!
O let not the afflicted go away ashamed! Let the poor and needy praise thy name!
22 Statt upp, Gud! før di sak! Kom i hug at du vert spotta av dåren heile dagen!
Arise, O God! maintain thy cause! Remember how the impious revileth thee daily!
23 Gløym ikkje røysti åt dine fiendar, ståket frå dine motstandarar som alltid stig upp!
Forget not the clamor of thine adversaries, —The noise of thine enemies, which continually increaseth!
