Salmenes 74
1 Ein song til lærdom av Asaf. Kvifor hev du, Gud, støytt oss burt til æveleg tid? Kvifor ryk din vreide mot den hjord du beiter?
A Psalme to give instruction, committed to Asaph. O God, why hast thou put vs away for euer? why is thy wrath kindled against the sheepe of thy pasture?
2 Kom i hug din lyd som du fekk deg i fordoms tid, som du løyste ut til å vera din arvs ætt, Sions fjell der du bur.
Thinke vpon thy Congregation, which thou hast possessed of olde, and on the rod of thine inheritance, which thou hast redeemed, and on this mount Zion, wherein thou hast dwelt.
3 Stig upp til dei ævelege øydehus! Alt hev fienden brote sund i heilagdomen.
Lift vp thy strokes, that thou mayest for euer destroy euery enemie that doeth euill to the Sanctuarie.
4 Dine motstandarar hev bura midt i ditt samlingshus, dei hev sett sine merke upp til merke.
Thine aduersaries roare in the middes of thy Congregation, and set vp their banners for signes.
5 Det såg ut som når ein lyfter øksar og høgg i tettvakse tre.
He that lifted the axes vpon the thicke trees, was renowmed, as one, that brought a thing to perfection:
6 Og no, alt som fanst av utskurd, det slo dei sund med øks og hamar.
But nowe they breake downe the carued worke thereof with axes and hammers.
7 Dei hev sett eld på heilagdomen din, reint til grunnen hev dei vanhelga bustaden for ditt namn.
They haue cast thy Sanctuarie into the fire, and rased it to the grounde, and haue defiled the dwelling place of thy Name.
8 Dei hev sagt i sitt hjarta: «Lat oss tyna deim alle i hop!» Dei hev brent upp alle Guds samlingshus i landet.
They saide in their hearts, Let vs destroy them altogether: they haue burnt all the Synagogues of God in the land.
9 Våre merke ser me ikkje, det finst ingen profet lenger, og ingen hjå oss som veit kor lenge.
We see not our signes: there is not one Prophet more, nor any with vs that knoweth howe long.
10 Gud, kor lenge skal motstandaren spotta, fienden vanvyrda ditt namn æveleg?
O God, howe long shall the aduersarie reproche thee? shall the enemie blaspheme thy Name for euer?
11 Kvifor dreg du di hand, di høgre hand, attende? Tak henne ut or barmen, og øydelegg!
Why withdrawest thou thine hand, euen thy right hand? drawe it out of thy bosome, and consume them.
12 Gud er då min konge frå gamall tid, som skaper frelsa midt på jordi.
Euen God is my King of olde, working saluation in the middes of the earth.
13 Du skilde havet ved din styrke, du krasa hovudi til drakarne på vatnet.
Thou didest deuide the sea by thy power: thou brakest the heads of the dragons in the waters.
14 Du slo sund hovudi til Livjatan, du gjorde honom til føda for folk i øydemarki.
Thou brakest the head of Liuiathan in pieces, and gauest him to be meate for the people in wildernesse.
15 Du let kjelda og bekk renna fram, du turka ut årgangs elvar.
Thou brakest vp the fountaine and riuer: thou dryedst vp mightie riuers.
16 Deg høyrer dagen til, deg høyrer og natti til, du hev laga ljosi og soli.
The day is thine, and the night is thine: thou hast prepared the light and the sunne.
17 Du hev sett fast alle grensor på jordi, sumar og vinter - du hev laga deim.
Thou hast set all the borders of the earth: thou hast made summer and winter.
18 Kom i hug dette: Fiendar hev spotta Herren, og eit dårlegt folk hev vanvyrdt ditt namn.
Remember this, that the enemie hath reproched the Lord, and the foolish people hath blasphemed thy Name.
19 Gjev ikkje turtelduva di til den mordfuse flokken, gløym ikkje æveleg flokken av dine armingar!
Giue not the soule of thy turtle doue vnto the beast, and forget not the Congregation of thy poore for euer.
20 Sjå til di pakt! for løyndekrokarne i landet er fulle av valds-bøle.
Consider thy couenant: for the darke places of the earth are full of the habitations of the cruell.
21 Lat ikkje den nedtrykte snu um med skam, lat den arme og fatige lova ditt namn!
Oh let not the oppressed returne ashamed, but let the poore and needie prayse thy Name.
22 Statt upp, Gud! før di sak! Kom i hug at du vert spotta av dåren heile dagen!
Arise, O God: mainteine thine owne cause: remember thy dayly reproche by the foolish man.
23 Gløym ikkje røysti åt dine fiendar, ståket frå dine motstandarar som alltid stig upp!
Forget not the voyce of thine enemies: for the tumult of them, that rise against thee, ascendeth continually.
