Salmenes 74
1 Ein song til lærdom av Asaf. Kvifor hev du, Gud, støytt oss burt til æveleg tid? Kvifor ryk din vreide mot den hjord du beiter?
An instruction: of Asaph. Why, O God, hast thou cast off for ever? [why] doth thine anger smoke against the sheep of thy pasture?
2 Kom i hug din lyd som du fekk deg i fordoms tid, som du løyste ut til å vera din arvs ætt, Sions fjell der du bur.
Remember thine assembly, which thou hast purchased of old, which thou hast redeemed [to be] the portion of thine inheritance, this mount Zion, wherein thou hast dwelt.
3 Stig upp til dei ævelege øydehus! Alt hev fienden brote sund i heilagdomen.
Lift up thy steps unto the perpetual desolations: everything in the sanctuary hath the enemy destroyed.
4 Dine motstandarar hev bura midt i ditt samlingshus, dei hev sett sine merke upp til merke.
Thine adversaries roar in the midst of thy place of assembly; they set up their signs [for] signs.
5 Det såg ut som når ein lyfter øksar og høgg i tettvakse tre.
[A man] was known as he could lift up axes in the thicket of trees;
6 Og no, alt som fanst av utskurd, det slo dei sund med øks og hamar.
And now they break down its carved work altogether, with hatchets and hammers.
7 Dei hev sett eld på heilagdomen din, reint til grunnen hev dei vanhelga bustaden for ditt namn.
They have set on fire thy sanctuary, they have profaned the habitation of thy name to the ground.
8 Dei hev sagt i sitt hjarta: «Lat oss tyna deim alle i hop!» Dei hev brent upp alle Guds samlingshus i landet.
They said in their heart, Let us destroy them together: they have burned up all God's places of assembly in the land.
9 Våre merke ser me ikkje, det finst ingen profet lenger, og ingen hjå oss som veit kor lenge.
We see not our signs; there is no more any prophet, neither is there among us any that knoweth how long.
10 Gud, kor lenge skal motstandaren spotta, fienden vanvyrda ditt namn æveleg?
How long, O God, shall the adversary reproach? Shall the enemy contemn thy name for ever?
11 Kvifor dreg du di hand, di høgre hand, attende? Tak henne ut or barmen, og øydelegg!
Why withdrawest thou thy hand, and thy right hand? [pluck it] out of thy bosom: consume [them].
12 Gud er då min konge frå gamall tid, som skaper frelsa midt på jordi.
But God is my king of old, accomplishing deliverances in the midst of the earth.
13 Du skilde havet ved din styrke, du krasa hovudi til drakarne på vatnet.
Thou didst divide the sea by thy strength; thou didst break the heads of the monsters on the waters:
14 Du slo sund hovudi til Livjatan, du gjorde honom til føda for folk i øydemarki.
Thou didst break in pieces the heads of leviathan, thou gavest him to be meat to those that people the desert.
15 Du let kjelda og bekk renna fram, du turka ut årgangs elvar.
Thou didst cleave fountain and torrent, thou driedst up ever-flowing rivers.
16 Deg høyrer dagen til, deg høyrer og natti til, du hev laga ljosi og soli.
The day is thine, the night also is thine; thou hast prepared the moon and the sun:
17 Du hev sett fast alle grensor på jordi, sumar og vinter - du hev laga deim.
Thou hast set all the borders of the earth; summer and winter — thou didst form them.
18 Kom i hug dette: Fiendar hev spotta Herren, og eit dårlegt folk hev vanvyrdt ditt namn.
Remember this, that an enemy hath reproached Jehovah, and a foolish people have contemned thy name.
19 Gjev ikkje turtelduva di til den mordfuse flokken, gløym ikkje æveleg flokken av dine armingar!
Give not up the soul of thy turtle-dove unto the wild beast; forget not the troop of thine afflicted for ever.
20 Sjå til di pakt! for løyndekrokarne i landet er fulle av valds-bøle.
Have respect unto the covenant; for the dark places of the earth are full of the dwellings of violence.
21 Lat ikkje den nedtrykte snu um med skam, lat den arme og fatige lova ditt namn!
Oh let not the oppressed one return ashamed; let the afflicted and needy praise thy name.
22 Statt upp, Gud! før di sak! Kom i hug at du vert spotta av dåren heile dagen!
Rise up, O God, plead thine own cause: remember how the foolish man reproacheth thee all the day;
23 Gløym ikkje røysti åt dine fiendar, ståket frå dine motstandarar som alltid stig upp!
Forget not the voice of thine adversaries: the tumult of those that rise up against thee ascendeth continually.
