Salmenes 74
1 Ein song til lærdom av Asaf. Kvifor hev du, Gud, støytt oss burt til æveleg tid? Kvifor ryk din vreide mot den hjord du beiter?
A Maskil of Asaph. Why have You rejected us forever, O God? Why does Your anger smolder against the sheep of Your pasture?
2 Kom i hug din lyd som du fekk deg i fordoms tid, som du løyste ut til å vera din arvs ætt, Sions fjell der du bur.
Remember Your congregation, which You purchased long ago and redeemed as the tribe of Your inheritance— Mount Zion where You dwell.
3 Stig upp til dei ævelege øydehus! Alt hev fienden brote sund i heilagdomen.
Turn Your steps to the everlasting ruins, to everything in the sanctuary the enemy has destroyed.
4 Dine motstandarar hev bura midt i ditt samlingshus, dei hev sett sine merke upp til merke.
Your foes have roared within Your meeting place; they have unfurled their banners as signs,
5 Det såg ut som når ein lyfter øksar og høgg i tettvakse tre.
like men wielding axes in a thicket of trees
6 Og no, alt som fanst av utskurd, det slo dei sund med øks og hamar.
and smashing all the carvings with hatchets and picks.
7 Dei hev sett eld på heilagdomen din, reint til grunnen hev dei vanhelga bustaden for ditt namn.
They have burned Your sanctuary to the ground; they have defiled the dwelling place of Your Name.
8 Dei hev sagt i sitt hjarta: «Lat oss tyna deim alle i hop!» Dei hev brent upp alle Guds samlingshus i landet.
They said in their hearts, “We will crush them completely.” They burned down every place where God met us in the land.
9 Våre merke ser me ikkje, det finst ingen profet lenger, og ingen hjå oss som veit kor lenge.
There are no signs for us to see. There is no longer any prophet. And none of us knows how long this will last.
10 Gud, kor lenge skal motstandaren spotta, fienden vanvyrda ditt namn æveleg?
How long, O God, will the enemy taunt You? Will the foe revile Your name forever?
11 Kvifor dreg du di hand, di høgre hand, attende? Tak henne ut or barmen, og øydelegg!
Why do You withdraw Your strong right hand? Stretch it out to destroy them!
12 Gud er då min konge frå gamall tid, som skaper frelsa midt på jordi.
Yet God is my King from ancient times, working salvation on the earth.
13 Du skilde havet ved din styrke, du krasa hovudi til drakarne på vatnet.
You divided the sea by Your strength; You smashed the heads of the dragons of the sea;
14 Du slo sund hovudi til Livjatan, du gjorde honom til føda for folk i øydemarki.
You crushed the heads of Leviathan; You fed him to the creatures of the desert.
15 Du let kjelda og bekk renna fram, du turka ut årgangs elvar.
You broke open the fountain and the flood; You dried up the ever-flowing rivers.
16 Deg høyrer dagen til, deg høyrer og natti til, du hev laga ljosi og soli.
The day is Yours, and also the night; You established the moon and the sun.
17 Du hev sett fast alle grensor på jordi, sumar og vinter - du hev laga deim.
You set all the boundaries of the earth; You made the summer and winter.
18 Kom i hug dette: Fiendar hev spotta Herren, og eit dårlegt folk hev vanvyrdt ditt namn.
Remember how the enemy has mocked You, O LORD, how a foolish people has spurned Your name.
19 Gjev ikkje turtelduva di til den mordfuse flokken, gløym ikkje æveleg flokken av dine armingar!
Do not deliver the soul of Your dove to beasts; do not forget the lives of Your afflicted forever.
20 Sjå til di pakt! for løyndekrokarne i landet er fulle av valds-bøle.
Consider Your covenant, for haunts of violence fill the dark places of the land.
21 Lat ikkje den nedtrykte snu um med skam, lat den arme og fatige lova ditt namn!
Do not let the oppressed retreat in shame; may the poor and needy praise Your name.
22 Statt upp, Gud! før di sak! Kom i hug at du vert spotta av dåren heile dagen!
Rise up, O God; defend Your cause! Remember how the fool mocks You all day long.
23 Gløym ikkje røysti åt dine fiendar, ståket frå dine motstandarar som alltid stig upp!
Do not disregard the clamor of Your adversaries, the uproar of Your enemies that ascends continually.
