Salmenes 74
1 Ein song til lærdom av Asaf. Kvifor hev du, Gud, støytt oss burt til æveleg tid? Kvifor ryk din vreide mot den hjord du beiter?
O God, why have thou cast off forever? Why does thine anger smoke against the sheep of thy pasture?
2 Kom i hug din lyd som du fekk deg i fordoms tid, som du løyste ut til å vera din arvs ætt, Sions fjell der du bur.
Remember thy congregation, which thou have gotten of old, which thou have redeemed to be the tribe of thine inheritance, and mount Zion, at which thou have dwelt.
3 Stig upp til dei ævelege øydehus! Alt hev fienden brote sund i heilagdomen.
Lift up thy feet to the perpetual ruins, all the evil that the enemy has done in the sanctuary.
4 Dine motstandarar hev bura midt i ditt samlingshus, dei hev sett sine merke upp til merke.
Thine adversaries have roared in the midst of thine assembly. They have set up their ensigns for signs.
5 Det såg ut som når ein lyfter øksar og høgg i tettvakse tre.
They seemed as men who lifted up axes upon a thicket of trees.
6 Og no, alt som fanst av utskurd, det slo dei sund med øks og hamar.
And now they break down all the carved work of it with hatchet and hammers.
7 Dei hev sett eld på heilagdomen din, reint til grunnen hev dei vanhelga bustaden for ditt namn.
They have set thy sanctuary on fire. They have profaned the dwelling-place of thy name to the ground.
8 Dei hev sagt i sitt hjarta: «Lat oss tyna deim alle i hop!» Dei hev brent upp alle Guds samlingshus i landet.
They said in their heart, Let us make havoc of them altogether. They have burned up all the meeting-places of God in the land.
9 Våre merke ser me ikkje, det finst ingen profet lenger, og ingen hjå oss som veit kor lenge.
We do not see our signs. There is no more any prophet, nor is there among us he who knows how long.
10 Gud, kor lenge skal motstandaren spotta, fienden vanvyrda ditt namn æveleg?
How long, O God, shall the adversary reproach? Shall the enemy blaspheme thy name forever?
11 Kvifor dreg du di hand, di høgre hand, attende? Tak henne ut or barmen, og øydelegg!
Why do thou draw back thy hand, even thy right hand? Remove it from the midst of thy bosom.
12 Gud er då min konge frå gamall tid, som skaper frelsa midt på jordi.
Yet God is my King of old, working salvation in the midst of the earth.
13 Du skilde havet ved din styrke, du krasa hovudi til drakarne på vatnet.
Thou divided the sea by thy strength. Thou break the heads of the sea-monsters in the waters.
14 Du slo sund hovudi til Livjatan, du gjorde honom til føda for folk i øydemarki.
Thou break the heads of leviathan in pieces. Thou gave him to be food to the people inhabiting the wilderness.
15 Du let kjelda og bekk renna fram, du turka ut årgangs elvar.
Thou split fountain and flood. Thou dried up mighty rivers.
16 Deg høyrer dagen til, deg høyrer og natti til, du hev laga ljosi og soli.
The day is thine; the night is also thine. Thou have prepared the light and the sun.
17 Du hev sett fast alle grensor på jordi, sumar og vinter - du hev laga deim.
Thou have set all the borders of the earth. Thou have made summer and winter.
18 Kom i hug dette: Fiendar hev spotta Herren, og eit dårlegt folk hev vanvyrdt ditt namn.
Remember this, that the enemy has reproached, O Jehovah, and that a foolish people has blasphemed thy name.
19 Gjev ikkje turtelduva di til den mordfuse flokken, gløym ikkje æveleg flokken av dine armingar!
O deliver not the soul of thy turtle-dove to the wild beast. Forget not the life of thy poor forever.
20 Sjå til di pakt! for løyndekrokarne i landet er fulle av valds-bøle.
Have respect to the covenant, for the dark places of the earth are full of the habitations of violence.
21 Lat ikkje den nedtrykte snu um med skam, lat den arme og fatige lova ditt namn!
O let not he who is oppressed return ashamed. Let a poor and needy man praise thy name.
22 Statt upp, Gud! før di sak! Kom i hug at du vert spotta av dåren heile dagen!
Arise, O God, plead thine own cause. Remember how the foolish man reproaches thee all the day.
23 Gløym ikkje røysti åt dine fiendar, ståket frå dine motstandarar som alltid stig upp!
Forget not the voice of thine adversaries. The tumult of those who rise up against thee ascends continually.
