Salmenes 73
1 Ein salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot deim som hev eit reint hjarta.
A Psalm of Asaph. Only — good to Israel [is] God, to the clean of heart. And I — as a little thing, My feet have been turned aside,
2 Men eg - mine føter hadde so nær snåva, det skilde lite at mine stig hadde skride ut.
As nothing, have my steps slipped, For I have been envious of the boastful,
3 For eg harmast på dei ovmodige, når eg såg at det gjekk dei gudlause godt.
The peace of the wicked I see, That there are no bands at their death,
4 For dei er frie frå verk til dei døyr, og deira kropp er feit.
And their might [is] firm.
5 Dei veit ikkje av naud som andre folk, og dei vert ikkje plåga som andre menneskje.
In the misery of mortals they are not, And with common men they are not plagued.
6 Difor er ovmod deira halsprydnad, vald sveiper seg um deim som eit klædeplagg.
Therefore hath pride encircled them, Violence covereth them as a dress.
7 Augo deira glytter ut or feitt, deira hjartans tankar bryt fram.
Their eye hath come out from fat. The imaginations of the heart transgressed;
8 Dei spottar og talar i vondskap um valdsverk, frå høgdi talar dei.
They do corruptly, And they speak in the wickedness of oppression, From on high they speak.
9 Dei set sin munn til himmelen, og deira tunga fer fram yver jordi.
They have set in the heavens their mouth, And their tongue walketh in the earth.
10 Difor vendar deira folk seg til, og mykje vatn syg dei inn.
Therefore do His people return hither, And waters of fulness are wrung out to them.
11 Og dei segjer: «Korleis skulde Gud vita noko? Finst det vel kunnskap hjå den Høgste?»
And they have said, 'How hath God known? And is there knowledge in the Most High?'
12 Sjå desse er ugudlege, og æveleg trygge veks dei i magt.
Lo, these [are] the wicked and easy ones of the age, They have increased strength.
13 Ja, fåfengt hev eg reinsa mitt hjarta og tvege mine hender i uskyld,
Only — a vain thing! I have purified my heart, And I wash in innocency my hands,
14 eg vart like vel plåga heile dagen, og kvar morgon fekk eg tukt.
And I am plagued all the day, And my reproof [is] every morning.
15 Dersom eg hadde sagt: «Eg vil tala soleis, » då hadde eg vore utru mot ætti av dine born.
If I have said, 'I recount thus,' Lo, a generation of Thy sons I have deceived.
16 Og når eg tenkte etter korleis eg skulda skyna dette, vart det for mødesamt var det for meg
And I think to know this, Perverseness it [is] in mine eyes,
17 - til dess eg gjekk inn i Guds heilagdomar og agta på deira ende.
Till I come in to the sanctuaries of God, I attend to their latter end.
18 Ja, på hålka set du deim; du let deim falla radt til grunns.
Only, in slippery places Thou dost set them, Thou hast caused them to fall to desolations.
19 Kor dei vart øydelagde i ein augneblink! Dei gjekk under, fekk ein skræmeleg ende.
How have they become a desolation as in a moment, They have been ended — consumed from terrors.
20 Som ein vanvyrder ein draum når ein vaknar, soleis vanvyrder du, Herre, deira bilæte når du vert vaken.
As a dream from awakening, O Lord, In awaking, their image Thou despisest.
21 Når mitt hjarta var beiskt, og eg fekk styng i nyro,
For my heart doth show itself violent, And my reins prick themselves,
22 då var eg uvitug og skyna inkje, eit fe var eg imot deg.
And I am brutish, and do not know. A beast I have been with Thee.
23 Men eg er alltid hjå deg, du hev gripe mi høgre hand.
And I [am] continually with Thee, Thou hast laid hold on my right hand.
24 Du vil leida meg med di råd og sidan tek du meg upp til æra.
With Thy counsel Thou dost lead me, And after honour dost receive me.
25 Kven hev eg i himmelen? Og når du er min, hev eg ingen hug til jordi.
Whom have I in the heavens? And with Thee none I have desired in earth.
26 Um mitt kjøt og hjarta vert til inkjes, so er Gud æveleg mitt hjartans berg og min deil.
Consumed hath been my flesh and my heart, The rock of my heart and my portion [is] God to the age.
27 For sjå, dei som er langt burte frå deg, skal ganga til grunnar; du tyner alle som i hor gjeng frå deg.
For, lo, those far from Thee do perish, Thou hast cut off every one, Who is going a whoring from Thee.
28 Men for meg er det godt å halda meg nær til Gud, eg set mi lit til Herren, Herren, at eg må fortelja alle dine gjerningar.
And I — nearness of God to me [is] good, I have placed in the Lord Jehovah my refuge, To recount all Thy works!
