Salmenes 73
1 Ein salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot deim som hev eit reint hjarta.
A psalm of Asaph surely [is] good to Israel God to [people] pure of heart.
2 Men eg - mine føter hadde so nær snåva, det skilde lite at mine stig hadde skride ut.
And I like a little (they had turned aside *Q(K)*) feet my like nothing (they had been poured out *Q(K)*) steps my.
3 For eg harmast på dei ovmodige, når eg såg at det gjekk dei gudlause godt.
For I was jealous of the boasters [the] well-being of wicked [people] I saw.
4 For dei er frie frå verk til dei døyr, og deira kropp er feit.
That there not [are] pangs to death their and [is] fat body their.
5 Dei veit ikkje av naud som andre folk, og dei vert ikkje plåga som andre menneskje.
[are] in [the] trouble of Humankind not they and with humankind not they are stricken.
6 Difor er ovmod deira halsprydnad, vald sveiper seg um deim som eit klædeplagg.
Therefore [it is] a necklace [for] them pride it covers a garment of violence them.
7 Augo deira glytter ut or feitt, deira hjartans tankar bryt fram.
It comes out from fat eye their they pass over [the] imaginations of heart.
8 Dei spottar og talar i vondskap um valdsverk, frå høgdi talar dei.
They mock - and they may speak with evil oppression from a high place they speak.
9 Dei set sin munn til himmelen, og deira tunga fer fram yver jordi.
They set in the heavens mouth their and tongue their it walks on the earth.
10 Difor vendar deira folk seg til, og mykje vatn syg dei inn.
Therefore - (it turns back *Q(K)*) people his here and waters of full they are drained by them.
11 Og dei segjer: «Korleis skulde Gud vita noko? Finst det vel kunnskap hjå den Høgste?»
And they say how? does he know God and [is] there? knowledge with [the] Most High.
12 Sjå desse er ugudlege, og æveleg trygge veks dei i magt.
Here! these [are] wicked [people] and [people] at ease of perpetuity they increase wealth.
13 Ja, fåfengt hev eg reinsa mitt hjarta og tvege mine hender i uskyld,
Surely vanity I have kept pure heart my and I have washed in innocence hands my.
14 eg vart like vel plåga heile dagen, og kvar morgon fekk eg tukt.
And I have been stricken all the day and rebuke my [has been] to the mornings.
15 Dersom eg hadde sagt: «Eg vil tala soleis, » då hadde eg vore utru mot ætti av dine born.
If I had said I will speak like here! [the] generation of children your I dealt treacherously with.
16 Og når eg tenkte etter korleis eg skulda skyna dette, vart det for mødesamt var det for meg
And I thought! to know this [was] trouble (it *Q(K)*) in view my.
17 - til dess eg gjekk inn i Guds heilagdomar og agta på deira ende.
Until I went into [the] sanctuari of God I considered end their.
18 Ja, på hålka set du deim; du let deim falla radt til grunns.
Surely on slippery [places] you set them you make fall them to deceptions.
19 Kor dei vart øydelagde i ein augneblink! Dei gjekk under, fekk ein skræmeleg ende.
How! they have become a waste like a moment they come to an end they are finished from sudden terror.
20 Som ein vanvyrder ein draum når ein vaknar, soleis vanvyrder du, Herre, deira bilæte når du vert vaken.
Like a dream from when awakes O Lord when waken - image their you will despise.
21 Når mitt hjarta var beiskt, og eg fekk styng i nyro,
If it was embittered heart my and kidneys my I was pierced.
22 då var eg uvitug og skyna inkje, eit fe var eg imot deg.
And I [was] stupid and not I knew animals I was with you.
23 Men eg er alltid hjå deg, du hev gripe mi høgre hand.
And I continually [am] with you you take hold on [the] hand of right my.
24 Du vil leida meg med di råd og sidan tek du meg upp til æra.
With counsel your you guide me and after honor you will take me.
25 Kven hev eg i himmelen? Og når du er min, hev eg ingen hug til jordi.
Who? [belongs] to me in the heavens and with you not I take pleasure on the earth.
26 Um mitt kjøt og hjarta vert til inkjes, so er Gud æveleg mitt hjartans berg og min deil.
It had come to an end flesh my and heart my [is] [the] rock of heart my and portion my God for ever.
27 For sjå, dei som er langt burte frå deg, skal ganga til grunnar; du tyner alle som i hor gjeng frå deg.
For there! [people] far from you they will perish you destroy every [one who] acts as a prostitute from you.
28 Men for meg er det godt å halda meg nær til Gud, eg set mi lit til Herren, Herren, at eg må fortelja alle dine gjerningar.
And I - [the] approach of God for me [is] good I have made - in [the] Lord Yahweh refuge my to recount all works your.
