Salmenes 73
1 Ein salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot deim som hev eit reint hjarta.
BOOK THIRD: “A Psalm of Assaph.” Truly God is good to Israel, to such as are pure of heart.
2 Men eg - mine føter hadde so nær snåva, det skilde lite at mine stig hadde skride ut.
But as for me, it lacked but little that my feet had been moved: almost nothing was needed that my steps had slipped.
3 For eg harmast på dei ovmodige, når eg såg at det gjekk dei gudlause godt.
For I was envious at the arrogant, when I saw the prosperity of the wicked.
4 For dei er frie frå verk til dei døyr, og deira kropp er feit.
For there are no deadly fetters for them, but their strength is firm.
5 Dei veit ikkje av naud som andre folk, og dei vert ikkje plåga som andre menneskje.
They share not in the trouble of mortals, and with men are they not afflicted.
6 Difor er ovmod deira halsprydnad, vald sveiper seg um deim som eit klædeplagg.
Therefore is pride their neck-chain: violence envelopeth them as a garment.
7 Augo deira glytter ut or feitt, deira hjartans tankar bryt fram.
Their eyes start out from fatness: they have exceeded their heart's imaginings.
8 Dei spottar og talar i vondskap um valdsverk, frå høgdi talar dei.
They scorn, and speak wickedly of oppression: loftily do they speak.
9 Dei set sin munn til himmelen, og deira tunga fer fram yver jordi.
They set their mouth in the heavens, and their tongue walketh busily on the earth.
10 Difor vendar deira folk seg til, og mykje vatn syg dei inn.
Therefore do his people turn away hither: and waters of a full cup are drained by them.
11 Og dei segjer: «Korleis skulde Gud vita noko? Finst det vel kunnskap hjå den Høgste?»
And they say, How should God know? and is there knowledge in the Most High?
12 Sjå desse er ugudlege, og æveleg trygge veks dei i magt.
Behold, these are the wicked; and yet prospering continually they increase in wealth.
13 Ja, fåfengt hev eg reinsa mitt hjarta og tvege mine hender i uskyld,
Verily in vain have I thus cleansed my heart, and have washed in innocency my hands:
14 eg vart like vel plåga heile dagen, og kvar morgon fekk eg tukt.
While I was afflicted all the day, and my chastisement [came] every morning.
15 Dersom eg hadde sagt: «Eg vil tala soleis, » då hadde eg vore utru mot ætti av dine born.
But if I were to say, I will speak thus: behold, I would be treacherous against the generation of thy children.
16 Og når eg tenkte etter korleis eg skulda skyna dette, vart det for mødesamt var det for meg
And when I should think to know this, it would be trouble in my eyes;
17 - til dess eg gjekk inn i Guds heilagdomar og agta på deira ende.
Until I enter into the sanctuary of God; and understand what their future will be.
18 Ja, på hålka set du deim; du let deim falla radt til grunns.
Surely thou placest them on slippery spots: thou lettest them fall down into destruction.
19 Kor dei vart øydelagde i ein augneblink! Dei gjekk under, fekk ein skræmeleg ende.
How are they brought into desolation, as in a moment! they perish, they come to their end with terrific events.
20 Som ein vanvyrder ein draum når ein vaknar, soleis vanvyrder du, Herre, deira bilæte når du vert vaken.
As a dream after awaking, O Lord, reject thou in wrath their image.
21 Når mitt hjarta var beiskt, og eg fekk styng i nyro,
For it fermented in my heart, and in my reins I felt sharp thrusts;
22 då var eg uvitug og skyna inkje, eit fe var eg imot deg.
But I was indeed foolish, and I knew it not: I was as a [thoughtless] beast with thee.
23 Men eg er alltid hjå deg, du hev gripe mi høgre hand.
Nevertheless I am continually with thee: thou hast seized hold of me by my right hand.
24 Du vil leida meg med di råd og sidan tek du meg upp til æra.
With thy counsel wilt thou guide me, and afterward take me on to glory.
25 Kven hev eg i himmelen? Og når du er min, hev eg ingen hug til jordi.
Whom have I in heaven? and beside thee I desire nothing upon earth.
26 Um mitt kjøt og hjarta vert til inkjes, so er Gud æveleg mitt hjartans berg og min deil.
Though my flesh and my heart should fall; yet the rock of my heart, and my portion will be God for ever.
27 For sjå, dei som er langt burte frå deg, skal ganga til grunnar; du tyner alle som i hor gjeng frå deg.
For, lo, those that are far from thee shall perish: thou destroyest every one that strayeth away from thee.
28 Men for meg er det godt å halda meg nær til Gud, eg set mi lit til Herren, Herren, at eg må fortelja alle dine gjerningar.
But as regardeth me, to draw near to God is good for me: I have put in the Lord Eternal my trust, that I may relate all thy works.
