Salmenes 73
1 Ein salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot deim som hev eit reint hjarta.
BOOK III A Psalm of Asaph. Surely God is good to Israel, even to such as are pure in heart.
2 Men eg - mine føter hadde so nær snåva, det skilde lite at mine stig hadde skride ut.
But as for me, my feet were almost gone; my steps had well nigh slipped.
3 For eg harmast på dei ovmodige, når eg såg at det gjekk dei gudlause godt.
For I was envious at the arrogant, when I saw the prosperity of the wicked.
4 For dei er frie frå verk til dei døyr, og deira kropp er feit.
For there are no pangs at their death, and their body is sound.
5 Dei veit ikkje av naud som andre folk, og dei vert ikkje plåga som andre menneskje.
In the trouble of man they are not; neither are they plagued like men.
6 Difor er ovmod deira halsprydnad, vald sveiper seg um deim som eit klædeplagg.
Therefore pride is as a chain about their neck; violence covereth them as a garment.
7 Augo deira glytter ut or feitt, deira hjartans tankar bryt fram.
Their eyes stand forth from fatness; they are gone beyond the imaginations of their heart.
8 Dei spottar og talar i vondskap um valdsverk, frå høgdi talar dei.
They scoff, and in wickedness utter oppression; they speak as if there were none on high.
9 Dei set sin munn til himmelen, og deira tunga fer fram yver jordi.
They have set their mouth against the heavens, and their tongue walketh through the earth.
10 Difor vendar deira folk seg til, og mykje vatn syg dei inn.
Therefore His people return hither; and waters of fullness are drained out by them.
11 Og dei segjer: «Korleis skulde Gud vita noko? Finst det vel kunnskap hjå den Høgste?»
And they say: 'How doth God know? And is there knowledge in the Most High?'
12 Sjå desse er ugudlege, og æveleg trygge veks dei i magt.
Behold, such are the wicked; and they that are always at ease increase riches.
13 Ja, fåfengt hev eg reinsa mitt hjarta og tvege mine hender i uskyld,
Surely in vain have I cleansed my heart, and washed my hands in innocency;
14 eg vart like vel plåga heile dagen, og kvar morgon fekk eg tukt.
For all the day have I been plagued, and my chastisement came every morning.
15 Dersom eg hadde sagt: «Eg vil tala soleis, » då hadde eg vore utru mot ætti av dine born.
If I had said: 'I will speak thus', behold, I had been faithless to the generation of Thy children.
16 Og når eg tenkte etter korleis eg skulda skyna dette, vart det for mødesamt var det for meg
And when I pondered how I might know this, it was wearisome in mine eyes;
17 - til dess eg gjekk inn i Guds heilagdomar og agta på deira ende.
Until I entered into the sanctuary of God, and considered their end.
18 Ja, på hålka set du deim; du let deim falla radt til grunns.
Surely Thou settest them in slippery places; Thou hurlest them down to utter ruin.
19 Kor dei vart øydelagde i ein augneblink! Dei gjekk under, fekk ein skræmeleg ende.
How are they become a desolation in a moment! They are wholly consumed by terrors.
20 Som ein vanvyrder ein draum når ein vaknar, soleis vanvyrder du, Herre, deira bilæte når du vert vaken.
As a dream when one awaketh, so, O Lord, when Thou arousest Thyself, Thou wilt despise their semblance.
21 Når mitt hjarta var beiskt, og eg fekk styng i nyro,
For my heart was in a ferment, and I was pricked in my reins.
22 då var eg uvitug og skyna inkje, eit fe var eg imot deg.
But I was brutish, and ignorant; I was as a beast before Thee.
23 Men eg er alltid hjå deg, du hev gripe mi høgre hand.
Nevertheless I am continually with Thee; Thou holdest my right hand.
24 Du vil leida meg med di råd og sidan tek du meg upp til æra.
Thou wilt guide me with Thy counsel, and afterward receive me with glory.
25 Kven hev eg i himmelen? Og når du er min, hev eg ingen hug til jordi.
Whom have I in heaven but Thee? And beside Thee I desire none upon earth.
26 Um mitt kjøt og hjarta vert til inkjes, so er Gud æveleg mitt hjartans berg og min deil.
My flesh and my heart faileth; but God is the rock of my heart and my portion for ever.
27 For sjå, dei som er langt burte frå deg, skal ganga til grunnar; du tyner alle som i hor gjeng frå deg.
For, lo, they that go far from Thee shall perish; Thou dost destroy all them that go astray from Thee.
28 Men for meg er det godt å halda meg nær til Gud, eg set mi lit til Herren, Herren, at eg må fortelja alle dine gjerningar.
But as for me, the nearness of God is my good; I have made the Lord GOD my refuge, that I may tell of all Thy works.
