Salmenes 73
1 Ein salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot deim som hev eit reint hjarta.
A Psalme committed to Asaph. Yet God is good to Israel: euen, to the pure in heart.
2 Men eg - mine føter hadde so nær snåva, det skilde lite at mine stig hadde skride ut.
As for me, my feete were almost gone: my steps had well neere slipt.
3 For eg harmast på dei ovmodige, når eg såg at det gjekk dei gudlause godt.
For I feared at the foolish, when I sawe the prosperitie of the wicked.
4 For dei er frie frå verk til dei døyr, og deira kropp er feit.
For there are no bandes in their death, but they are lustie and strong.
5 Dei veit ikkje av naud som andre folk, og dei vert ikkje plåga som andre menneskje.
They are not in trouble as other men, neither are they plagued with other men.
6 Difor er ovmod deira halsprydnad, vald sveiper seg um deim som eit klædeplagg.
Therefore pride is as a chayne vnto them, and crueltie couereth them as a garment.
7 Augo deira glytter ut or feitt, deira hjartans tankar bryt fram.
Their eyes stande out for fatnesse: they haue more then heart can wish.
8 Dei spottar og talar i vondskap um valdsverk, frå høgdi talar dei.
They are licentious, and speake wickedly of their oppression: they talke presumptuously.
9 Dei set sin munn til himmelen, og deira tunga fer fram yver jordi.
They set their mouth against heauen, and their tongue walketh through the earth.
10 Difor vendar deira folk seg til, og mykje vatn syg dei inn.
Therefore his people turne hither: for waters of a full cup are wrung out to them.
11 Og dei segjer: «Korleis skulde Gud vita noko? Finst det vel kunnskap hjå den Høgste?»
And they say, Howe doeth God know it? or is there knowledge in the most High?
12 Sjå desse er ugudlege, og æveleg trygge veks dei i magt.
Lo, these are the wicked, yet prosper they alway, and increase in riches.
13 Ja, fåfengt hev eg reinsa mitt hjarta og tvege mine hender i uskyld,
Certainely I haue clensed mine heart in vaine, and washed mine hands in innocencie.
14 eg vart like vel plåga heile dagen, og kvar morgon fekk eg tukt.
For dayly haue I bene punished, and chastened euery morning.
15 Dersom eg hadde sagt: «Eg vil tala soleis, » då hadde eg vore utru mot ætti av dine born.
If I say, I will iudge thus, beholde the generation of thy children: I haue trespassed.
16 Og når eg tenkte etter korleis eg skulda skyna dette, vart det for mødesamt var det for meg
Then thought I to know this, but it was too painefull for me,
17 - til dess eg gjekk inn i Guds heilagdomar og agta på deira ende.
Vntill I went into the Sanctuarie of God: then vnderstoode I their ende.
18 Ja, på hålka set du deim; du let deim falla radt til grunns.
Surely thou hast set them in slipperie places, and castest them downe into desolation.
19 Kor dei vart øydelagde i ein augneblink! Dei gjekk under, fekk ein skræmeleg ende.
How suddenly are they destroyed, perished and horribly consumed,
20 Som ein vanvyrder ein draum når ein vaknar, soleis vanvyrder du, Herre, deira bilæte når du vert vaken.
As a dreame when one awaketh! O Lord, when thou raisest vs vp, thou shalt make their image despised.
21 Når mitt hjarta var beiskt, og eg fekk styng i nyro,
Certainely mine heart was vexed, and I was pricked in my reines:
22 då var eg uvitug og skyna inkje, eit fe var eg imot deg.
So foolish was I and ignorant: I was a beast before thee.
23 Men eg er alltid hjå deg, du hev gripe mi høgre hand.
Yet I was alway with thee: thou hast holden me by my right hand.
24 Du vil leida meg med di råd og sidan tek du meg upp til æra.
Thou wilt guide me by thy counsell, and afterward receiue me to glory.
25 Kven hev eg i himmelen? Og når du er min, hev eg ingen hug til jordi.
Whom haue I in heauen but thee? and I haue desired none in the earth with thee.
26 Um mitt kjøt og hjarta vert til inkjes, so er Gud æveleg mitt hjartans berg og min deil.
My flesh fayleth and mine heart also: but God is the strength of mine heart, and my portion for euer.
27 For sjå, dei som er langt burte frå deg, skal ganga til grunnar; du tyner alle som i hor gjeng frå deg.
For loe, they that withdrawe themselues from thee, shall perish: thou destroyest all them that goe a whoring from thee.
28 Men for meg er det godt å halda meg nær til Gud, eg set mi lit til Herren, Herren, at eg må fortelja alle dine gjerningar.
As for me, it is good for me to draw neere to God: therefore I haue put my trust in the Lord God, that I may declare all thy workes.
