Salmenes 73
1 Ein salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot deim som hev eit reint hjarta.
A psalm for Asaph. How good is God to Israel, to them that are of a right heart!
2 Men eg - mine føter hadde so nær snåva, det skilde lite at mine stig hadde skride ut.
But my feet were almost moved; my steps had well nigh slipped.
3 For eg harmast på dei ovmodige, når eg såg at det gjekk dei gudlause godt.
Because I had a zeal on occasion of the wicked, seeing the prosperity of sinners.
4 For dei er frie frå verk til dei døyr, og deira kropp er feit.
For there is no regard to their death, nor is there strength in their stripes.
5 Dei veit ikkje av naud som andre folk, og dei vert ikkje plåga som andre menneskje.
They are not in the labour of men: neither shall they be scourged like other men.
6 Difor er ovmod deira halsprydnad, vald sveiper seg um deim som eit klædeplagg.
Therefore pride hath held them fast: they are covered with their iniquity and their wickedness.
7 Augo deira glytter ut or feitt, deira hjartans tankar bryt fram.
Their iniquity hath come forth, as it were from fatness: they have passed into the affection of the heart.
8 Dei spottar og talar i vondskap um valdsverk, frå høgdi talar dei.
They have thought and spoken wickedness: they have spoken iniquity on high.
9 Dei set sin munn til himmelen, og deira tunga fer fram yver jordi.
They have set their mouth against heaven: and their tongue hath passed through the earth.
10 Difor vendar deira folk seg til, og mykje vatn syg dei inn.
Therefore will my people return here and full days shall be found in them.
11 Og dei segjer: «Korleis skulde Gud vita noko? Finst det vel kunnskap hjå den Høgste?»
And they said: How doth God know? and is there knowledge in the most High?
12 Sjå desse er ugudlege, og æveleg trygge veks dei i magt.
Behold these are sinners; and yet abounding in the world they have obtained riches.
13 Ja, fåfengt hev eg reinsa mitt hjarta og tvege mine hender i uskyld,
And I said: Then have I in vain justified my heart, and washed my hands among the innocent.
14 eg vart like vel plåga heile dagen, og kvar morgon fekk eg tukt.
And I have been scourged all the day; and my chastisement hath been in the mornings.
15 Dersom eg hadde sagt: «Eg vil tala soleis, » då hadde eg vore utru mot ætti av dine born.
If I said: I will speak thus; behold I should condemn the generation of thy children.
16 Og når eg tenkte etter korleis eg skulda skyna dette, vart det for mødesamt var det for meg
I studied that I might know this thing, it is a labour in my sight:
17 - til dess eg gjekk inn i Guds heilagdomar og agta på deira ende.
Until I go into the sanctuary of God, and understand concerning their last ends.
18 Ja, på hålka set du deim; du let deim falla radt til grunns.
But indeed for deceits thou hast put it to them: when they were lifted up thou hast cast them down.
19 Kor dei vart øydelagde i ein augneblink! Dei gjekk under, fekk ein skræmeleg ende.
How are they brought to desolation? they have suddenly ceased to be: they have perished by reason of their iniquity.
20 Som ein vanvyrder ein draum når ein vaknar, soleis vanvyrder du, Herre, deira bilæte når du vert vaken.
As the dream of them that awake, O Lord; so in thy city thou shalt bring their image to nothing.
21 Når mitt hjarta var beiskt, og eg fekk styng i nyro,
For my heart hath been inflamed, and my reins have been changed:
22 då var eg uvitug og skyna inkje, eit fe var eg imot deg.
And I am brought to nothing, and I knew not.
23 Men eg er alltid hjå deg, du hev gripe mi høgre hand.
I am become as a beast before thee: and I am always with thee.
24 Du vil leida meg med di råd og sidan tek du meg upp til æra.
Thou hast held me by my right hand; and by thy will thou hast conducted me, and with thy glory thou hast received me.
25 Kven hev eg i himmelen? Og når du er min, hev eg ingen hug til jordi.
For what have I in heaven? and besides thee what do I desire upon earth?
26 Um mitt kjøt og hjarta vert til inkjes, so er Gud æveleg mitt hjartans berg og min deil.
For thee my flesh and my heart hath fainted away: thou art the God of my heart, and the God that is my portion for ever.
27 For sjå, dei som er langt burte frå deg, skal ganga til grunnar; du tyner alle som i hor gjeng frå deg.
For behold they that go far from thee shall perish: thou hast destroyed all them that are disloyal to thee.
28 Men for meg er det godt å halda meg nær til Gud, eg set mi lit til Herren, Herren, at eg må fortelja alle dine gjerningar.
But it is good for me to adhere to my God, to put my hope in the Lord God: That I may declare all thy praises, in the gates of the daughter of Sion.
