Salmenes 73
1 Ein salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot deim som hev eit reint hjarta.
A Psalm of Asaph. Truly God is good to Israel, to such as are of a pure heart.
2 Men eg - mine føter hadde so nær snåva, det skilde lite at mine stig hadde skride ut.
But as for me, my feet were almost gone, my steps had well nigh slipped;
3 For eg harmast på dei ovmodige, når eg såg at det gjekk dei gudlause godt.
For I was envious at the arrogant, seeing the prosperity of the wicked.
4 For dei er frie frå verk til dei døyr, og deira kropp er feit.
For they have no pangs in their death, and their body is well nourished;
5 Dei veit ikkje av naud som andre folk, og dei vert ikkje plåga som andre menneskje.
They have not the hardships of mankind, neither are they plagued like [other] men:
6 Difor er ovmod deira halsprydnad, vald sveiper seg um deim som eit klædeplagg.
Therefore pride encompasseth them as a neck-chain, violence covereth them [as] a garment;
7 Augo deira glytter ut or feitt, deira hjartans tankar bryt fram.
Their eyes stand out from fatness, they exceed the imaginations of their heart:
8 Dei spottar og talar i vondskap um valdsverk, frå høgdi talar dei.
They mock and speak wickedly of oppression, they speak loftily:
9 Dei set sin munn til himmelen, og deira tunga fer fram yver jordi.
They set their mouth in the heavens, and their tongue walketh through the earth.
10 Difor vendar deira folk seg til, og mykje vatn syg dei inn.
Therefore his people turn hither, and waters in fulness are wrung out to them.
11 Og dei segjer: «Korleis skulde Gud vita noko? Finst det vel kunnskap hjå den Høgste?»
And they say, How can God know, and is there knowledge in the Most High?
12 Sjå desse er ugudlege, og æveleg trygge veks dei i magt.
Behold, these are the wicked, and they prosper in the world: they heap up riches.
13 Ja, fåfengt hev eg reinsa mitt hjarta og tvege mine hender i uskyld,
Truly have I purified my heart in vain, and washed my hands in innocency:
14 eg vart like vel plåga heile dagen, og kvar morgon fekk eg tukt.
For all the day have I been plagued, and chastened every morning.
15 Dersom eg hadde sagt: «Eg vil tala soleis, » då hadde eg vore utru mot ætti av dine born.
If I said, I will speak thus, behold, I should be faithless to the generation of thy children.
16 Og når eg tenkte etter korleis eg skulda skyna dette, vart det for mødesamt var det for meg
When I thought to be able to know this, it was a grievous task in mine eyes;
17 - til dess eg gjekk inn i Guds heilagdomar og agta på deira ende.
Until I went into the sanctuaries of God; [then] understood I their end.
18 Ja, på hålka set du deim; du let deim falla radt til grunns.
Truly thou settest them in slippery places, thou castest them down in ruins.
19 Kor dei vart øydelagde i ein augneblink! Dei gjekk under, fekk ein skræmeleg ende.
How are they suddenly made desolate! they pass away, consumed with terrors.
20 Som ein vanvyrder ein draum når ein vaknar, soleis vanvyrder du, Herre, deira bilæte når du vert vaken.
As a dream, when one awaketh, wilt thou, Lord, on arising despise their image.
21 Når mitt hjarta var beiskt, og eg fekk styng i nyro,
When my heart was in a ferment, and I was pricked in my reins,
22 då var eg uvitug og skyna inkje, eit fe var eg imot deg.
Then I was brutish and knew nothing; I was [as] a beast with thee.
23 Men eg er alltid hjå deg, du hev gripe mi høgre hand.
Nevertheless I am continually with thee: thou hast holden my right hand;
24 Du vil leida meg med di råd og sidan tek du meg upp til æra.
Thou wilt guide me by thy counsel, and after the glory, thou wilt receive me.
25 Kven hev eg i himmelen? Og når du er min, hev eg ingen hug til jordi.
Whom have I in the heavens? and there is none upon earth I desire beside thee.
26 Um mitt kjøt og hjarta vert til inkjes, so er Gud æveleg mitt hjartans berg og min deil.
My flesh and my heart faileth: God is the rock of my heart and my portion for ever.
27 For sjå, dei som er langt burte frå deg, skal ganga til grunnar; du tyner alle som i hor gjeng frå deg.
For behold, they that are far from thee shall perish; thou destroyest every one that goeth a whoring from thee.
28 Men for meg er det godt å halda meg nær til Gud, eg set mi lit til Herren, Herren, at eg må fortelja alle dine gjerningar.
But as for me, it is good for me to draw near to God: I have put my trust in the Lord Jehovah, that I may declare all thy works.
