Salmenes 73
1 Ein salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot deim som hev eit reint hjarta.
A Psalm for Asaph. How good is God to Israel, to the upright in heart!
2 Men eg - mine føter hadde so nær snåva, det skilde lite at mine stig hadde skride ut.
But my feet were almost overthrown; my goings very nearly slipped.
3 For eg harmast på dei ovmodige, når eg såg at det gjekk dei gudlause godt.
For I was jealous of the transgressors, beholding the tranquillity of sinners.
4 For dei er frie frå verk til dei døyr, og deira kropp er feit.
For there is no sign of reluctance in their death: and [they have] firmness under their affliction.
5 Dei veit ikkje av naud som andre folk, og dei vert ikkje plåga som andre menneskje.
They are not in the troubles of [other] men; and they shall not be scourged with [other] men.
6 Difor er ovmod deira halsprydnad, vald sveiper seg um deim som eit klædeplagg.
Therefore pride has possessed them; they have clothed themselves with their injustice and ungodliness.
7 Augo deira glytter ut or feitt, deira hjartans tankar bryt fram.
Their injustice shall go forth as out of fatness: they have fulfilled their intention.
8 Dei spottar og talar i vondskap um valdsverk, frå høgdi talar dei.
They have taken counsel and spoken in wickedness: they have uttered unrighteousness loftily.
9 Dei set sin munn til himmelen, og deira tunga fer fram yver jordi.
They have set their mouth against heaven, and their tongue has gone through upon the earth.
10 Difor vendar deira folk seg til, og mykje vatn syg dei inn.
Therefore shall my people return hither: and full days shall be found with them.
11 Og dei segjer: «Korleis skulde Gud vita noko? Finst det vel kunnskap hjå den Høgste?»
And they said, How does God know? and is there knowledge in the Most High?
12 Sjå desse er ugudlege, og æveleg trygge veks dei i magt.
Behold, these [are] the sinners, and they that prosper always: they have possessed wealth.
13 Ja, fåfengt hev eg reinsa mitt hjarta og tvege mine hender i uskyld,
And I said, Verily in vain have I justified my heart, and washed my hands in innocency.
14 eg vart like vel plåga heile dagen, og kvar morgon fekk eg tukt.
For I was plagued all the day, and my reproof [was] every morning.
15 Dersom eg hadde sagt: «Eg vil tala soleis, » då hadde eg vore utru mot ætti av dine born.
If I said, I will speak thus; behold, I [should] have broken covenant with the generation of your children.
16 Og når eg tenkte etter korleis eg skulda skyna dette, vart det for mødesamt var det for meg
And I undertook to understand this, [but] it is too hard for me,
17 - til dess eg gjekk inn i Guds heilagdomar og agta på deira ende.
until I go into the sanctuary of God; [and so] understand the latter end.
18 Ja, på hålka set du deim; du let deim falla radt til grunns.
Surely you have appointed [judgements] to them because of their crafty dealings: you have cast them down when they were lifted up.
19 Kor dei vart øydelagde i ein augneblink! Dei gjekk under, fekk ein skræmeleg ende.
How have they become desolate! suddenly they have failed: they have perished because of their iniquity.
20 Som ein vanvyrder ein draum når ein vaknar, soleis vanvyrder du, Herre, deira bilæte når du vert vaken.
As the dream of one awakening, O Lord, in your city you will despise their image.
21 Når mitt hjarta var beiskt, og eg fekk styng i nyro,
For my heart has rejoiced, and my reins have been gladdened.
22 då var eg uvitug og skyna inkje, eit fe var eg imot deg.
But I [was] vile and knew not: I became brutish before you.
23 Men eg er alltid hjå deg, du hev gripe mi høgre hand.
Yet I am continually with you: you have holden my right hand.
24 Du vil leida meg med di råd og sidan tek du meg upp til æra.
You have guided me by your counsel, and you have taken me to yourself with glory.
25 Kven hev eg i himmelen? Og når du er min, hev eg ingen hug til jordi.
For what have I in heaven [but you]? and what have I desired upon the earth beside you?
26 Um mitt kjøt og hjarta vert til inkjes, so er Gud æveleg mitt hjartans berg og min deil.
My heart and my flesh have failed: [but] God [is the strength] of my heart, and God is my portion for ever.
27 For sjå, dei som er langt burte frå deg, skal ganga til grunnar; du tyner alle som i hor gjeng frå deg.
For, behold, they that remove themselves far from you shall perish: you have destroyed every one that goes a whoring from you.
28 Men for meg er det godt å halda meg nær til Gud, eg set mi lit til Herren, Herren, at eg må fortelja alle dine gjerningar.
But it is good for me to cleave close to God, to put my trust in the Lord; that I may proclaim all your praises in the gates of the daughter of Sion.
