Salmenes 73
1 Ein salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot deim som hev eit reint hjarta.
A Psalm of Asaph. Surely God is good to Israel, to those who are pure in heart.
2 Men eg - mine føter hadde so nær snåva, det skilde lite at mine stig hadde skride ut.
But as for me, my feet had almost stumbled; my steps had nearly slipped.
3 For eg harmast på dei ovmodige, når eg såg at det gjekk dei gudlause godt.
For I envied the arrogant when I saw the prosperity of the wicked.
4 For dei er frie frå verk til dei døyr, og deira kropp er feit.
They have no struggle in their death; their bodies are well-fed.
5 Dei veit ikkje av naud som andre folk, og dei vert ikkje plåga som andre menneskje.
They are free of the burdens others carry; they are not afflicted like other men.
6 Difor er ovmod deira halsprydnad, vald sveiper seg um deim som eit klædeplagg.
Therefore pride is their necklace; a garment of violence covers them.
7 Augo deira glytter ut or feitt, deira hjartans tankar bryt fram.
From their prosperity proceeds iniquity; the imaginations of their hearts run wild.
8 Dei spottar og talar i vondskap um valdsverk, frå høgdi talar dei.
They mock and speak with malice; with arrogance they threaten oppression.
9 Dei set sin munn til himmelen, og deira tunga fer fram yver jordi.
They set their mouths against the heavens, and their tongues strut across the earth.
10 Difor vendar deira folk seg til, og mykje vatn syg dei inn.
So their people return to this place and drink up waters in abundance.
11 Og dei segjer: «Korleis skulde Gud vita noko? Finst det vel kunnskap hjå den Høgste?»
The wicked say, “How can God know? Does the Most High have knowledge?”
12 Sjå desse er ugudlege, og æveleg trygge veks dei i magt.
Behold, these are the wicked— always carefree as they increase their wealth.
13 Ja, fåfengt hev eg reinsa mitt hjarta og tvege mine hender i uskyld,
Surely in vain I have kept my heart pure; in innocence I have washed my hands.
14 eg vart like vel plåga heile dagen, og kvar morgon fekk eg tukt.
For I am afflicted all day long and punished every morning.
15 Dersom eg hadde sagt: «Eg vil tala soleis, » då hadde eg vore utru mot ætti av dine born.
If I had said, “I will speak this way,” then I would have betrayed Your children.
16 Og når eg tenkte etter korleis eg skulda skyna dette, vart det for mødesamt var det for meg
When I tried to understand all this, it was troublesome in my sight
17 - til dess eg gjekk inn i Guds heilagdomar og agta på deira ende.
until I entered God’s sanctuary; then I discerned their end.
18 Ja, på hålka set du deim; du let deim falla radt til grunns.
Surely You set them on slick ground; You cast them down into ruin.
19 Kor dei vart øydelagde i ein augneblink! Dei gjekk under, fekk ein skræmeleg ende.
How suddenly they are laid waste, completely swept away by terrors!
20 Som ein vanvyrder ein draum når ein vaknar, soleis vanvyrder du, Herre, deira bilæte når du vert vaken.
Like one waking from a dream, so You, O Lord, awaken and despise their form.
21 Når mitt hjarta var beiskt, og eg fekk styng i nyro,
When my heart was grieved and I was pierced within,
22 då var eg uvitug og skyna inkje, eit fe var eg imot deg.
I was senseless and ignorant; I was a brute beast before You.
23 Men eg er alltid hjå deg, du hev gripe mi høgre hand.
Yet I am always with You; You hold my right hand.
24 Du vil leida meg med di råd og sidan tek du meg upp til æra.
You guide me with Your counsel, and later receive me in glory.
25 Kven hev eg i himmelen? Og når du er min, hev eg ingen hug til jordi.
Whom have I in heaven but You? And on earth I desire no one besides You.
26 Um mitt kjøt og hjarta vert til inkjes, so er Gud æveleg mitt hjartans berg og min deil.
My flesh and my heart may fail, but God is the strength of my heart and my portion forever.
27 For sjå, dei som er langt burte frå deg, skal ganga til grunnar; du tyner alle som i hor gjeng frå deg.
Those far from You will surely perish; You destroy all who are unfaithful to You.
28 Men for meg er det godt å halda meg nær til Gud, eg set mi lit til Herren, Herren, at eg må fortelja alle dine gjerningar.
But as for me, it is good to draw near to God. I have made the Lord GOD my refuge, that I may proclaim all Your works.
