< Salmenes 72 >
1 Av Salomo. Gud, gjev kongen dine domar og kongssonen di rettferd!
Süleyman'ın mezmuru Ey Tanrı, adaletini krala, Doğruluğunu kral oğluna armağan et.
2 Han skal døma ditt folk med rettferd og dine armingar med rett.
Senin halkını doğrulukla, Mazlum kullarını adilce yargılasın!
3 Fjelli skal bera fred for folket, og like eins haugarne, ved rettferd.
Dağlar, tepeler, Halka adilce gönenç getirsin!
4 Han skal døma armingarne i folket, han skal frelsa borni åt den fatige og knasa valdsmannen.
Mazlumlara hakkını versin, Yoksulların çocuklarını kurtarsın, Zalimleriyse ezsin!
5 Dei skal ottast deg so lenge soli skin, og so lenge månen lyser frå ætt til ætt.
Güneş ve ay durdukça, Kral kuşaklar boyunca yaşasın;
6 Han skal koma ned som regn på nyslegen voll, lik ei regnskur som væter jordi.
Yeni biçilmiş çayıra düşen yağmur gibi, Toprağı sulayan bereketli yağmurlar gibi olsun!
7 I hans dagar skal den rettferdige bløma, og det skal vera mykje fred, alt til det ingen måne er meir.
Onun günlerinde doğruluk serpilip gelişsin, Ay ışıdığı sürece esenlik artsın!
8 Og han skal hava herredom frå hav til hav, og frå elvi til endarne av jordi.
Egemenlik sürsün denizden denize, Fırat'tan yeryüzünün ucuna dek!
9 Dei som bur i øydemarki, skal bøygja seg for honom, og hans fiendar skal slikka mold.
Çöl kabileleri diz çöksün önünde, Düşmanları toz yalasın.
10 Kongarne frå Tarsis og øyarne skal bera fram gåvor, kongarne frå Sjeba og Seba skal koma med skatt.
Tarşiş'in ve kıyı ülkelerinin kralları Ona haraç getirsin, Saba ve Seva kralları armağanlar sunsun!
11 Alle kongar skal fall ned for honom, alle folkeslag skal tena honom.
Bütün krallar önünde yere kapansın, Bütün uluslar ona kulluk etsin!
12 For han skal frelsa den fatige som ropar, og armingen som ingen hjelpar hev.
Çünkü yardım isteyen yoksulu, Dayanağı olmayan düşkünü o kurtarır.
13 Han skal spara vesalmannen og den fatige, og sjælerne åt dei fatige skal han frelsa.
Yoksula, düşküne acır, Düşkünlerin canını kurtarır.
14 Frå trykk og vald skal han løysa deira sjæl, og dyrt skal blodet deira vera i hans augo.
Baskıdan, zorbalıktan özgür kılar onları, Çünkü onun gözünde onların kanı değerlidir.
15 Og han skal liva, og Sjeba-gull skal han gjeva honom, og han skal alltid beda for honom, heile dagen skal han lova honom.
Yaşasın kral! Ona Saba altını versinler; Durmadan dua etsinler onun için, Gün boyu onu övsünler!
16 Det skal vera ei mengd med korn i landet, på fjelltopparne, grøda skal susa som Libanonskogen, og folk blømer fram i byarne som gras på jordi.
Ülkede bol buğday olsun, Dağ başlarında dalgalansın! Başakları Lübnan gibi verimli olsun, Kent halkı ot gibi serpilip çoğalsın!
17 Hans namn skal vara i all æva, so lenge soli skin, skal hans namn setja nye renningar, og ved honom skal dei velsigna seg, alle heidningefolk skal prisa honom sæl.
Kralın adı sonsuza dek yaşasın, Güneş durdukça adı var olsun, Onun aracılığıyla insanlar kutsansın, Bütün uluslar “Ne mutlu ona” desin!
18 Lova vere Gud Herren, Israels Gud, han, den einaste som gjer under!
RAB Tanrı'ya, İsrail'in Tanrısı'na övgüler olsun, Harikalar yaratan yalnız O'dur.
19 Og lova vere hans herlege namn i all æva! og all jordi verte full av hans æra! Amen, amen!
Yüce adına sonsuza dek övgüler olsun, Bütün yeryüzü O'nun yüceliğiyle dolsun! Amin! Amin!
20 Ende på bønerne av David, son åt Isai.
İşay oğlu Davut'un duaları burada bitiyor.