Salmenes 71

1 Til deg, Herre, flyr eg, lat meg aldri verta til skammar!

Em ti, Senhor, confio; nunca seja eu confundido.

2 Fria meg ut og berga meg ved di rettferd, bøyg ditt øyra til meg og frels meg!

Livra-me na tua justiça, e faze-me escapar: inclina os teus ouvidos para mim, e salva-me.

3 Ver meg eit berg til å bu på, der eg alltid kann koma! Du hev påbode frelsa for meg, for du er mitt fjell og mi festning.

Sê tu a minha habitação forte, à qual possa recorrer continuamente: deste um mandamento que me salva, pois tu és a minha rocha e a minha fortaleza.

4 Min Gud, berga meg frå handi til den ugudlege, frå hans neve som er urettferdig og gjer valdsverk!

Livra-me, meu Deus, das mãos do ímpio, das mãos do homem injusto e cruel.

5 For du er den eg vonar på, Herre, Herre, den eg set mi lit til alt frå ungdomen.

Pois tu és a minha esperança. Senhor Deus; tu és a minha confiança desde a minha mocidade.

6 På deg hev eg studt meg alt frå morsfanget; du er den som drog meg ut or morslivet, um deg vil eg alltid syngja min lovsong.

Por ti tenho sido sustentado desde o ventre: tu és aquele que me tiraste das entranhas de minha mãe: o meu louvor será para ti constantemente.

7 Som eit under hev eg vore for mange; men du er mi sterke borg.

Sou como um prodígio para muitos, mas tu és o meu refúgio forte.

8 Min munn er full av ditt lov, av di æra heile dagen.

Encha-se a minha boca do teu louvor da tua glória todo o dia.

9 Kasta meg ikkje burt i min alderdom, forlat meg ikkje når mi kraft vert til inkjes!

Não me rejeites no tempo da velhice; não me desampares, quando se for acabando a minha força.

10 For mine fiendar hev sagt um meg, og dei som lurar på mi sjæl, legg råder i hop,

Porque os meus inimigos falam contra mim, e os que espiam a minha alma consultam juntos,

11 og segjer: «Gud hev forlate honom; forfylg honom og tak honom, for det er ingen som bergar!»

Dizendo: Deus o desamparou: persegui-o e tomai-o, pois não há quem o livre.

12 Gud, ver ikkje langt frå meg! Min Gud, kom meg snart til hjelp!

Ó Deus, não te alongues de mim: meu Deus, apressa-te em ajudar-me.

13 Lat deim som stend etter mitt liv, verta til skammar og ganga til grunnar! Lat deim som søkjer mi ulukka, verta klædde i spott og skam!

Sejam confundidos e consumidos os que são adversários da minha alma; cubram-se de opróbrio e de confusão aqueles que procuram o meu mal.

14 Men eg vil alltid venta, og stødt vil eg lova deg meir og meir.

Mas eu esperarei continuamente, e te louvarei cada vez mais.

15 Min munn skal fortelja um di rettferd, um di frelse all dagen, for eg veit ikkje tal på deim.

A minha boca manifestará a tua justiça e a tua salvação todo o dia, pois não conheço o número delas.

16 Eg vil koma fram med Herrens, Herrens velduge verk, eg vil forkynna di rettferd, berre di.

Sairei na força do Senhor Deus, farei menção da tua justiça, e só dela.

17 Gud, du hev lært meg upp alt frå ungdomen, og til dessa kunngjer eg dine undergjerningar.

Ensinaste-me, ó Deus, desde a minha mocidade; e até aqui tenho anunciado as tuas maravilhas.

18 Forlat meg då ikkje heller når eg vert gamall og grå, du Gud, til dess eg fær forkynna um din arm til ei onnor ætt, um di magt til kvar den som skal koma.

Agora também, quando estou velho e de cabelos brancos, não me desampares, ó Deus, até que tenha anunciado a tua força a esta geração, e o teu poder a todos os vindouros.

19 Og di rettferd, Gud, når upp til det høge, du Gud, som hev gjort store ting, kven er som du?

Também a tua justiça, ó Deus, está muito alta, pois fizeste grandes coisas: ó Deus, quem é semelhante a ti

20 Du som hev late oss sjå mange trengslor og ulukkor, du vil gjera oss livande att og draga oss upp att or dypterne i jordi.

Tu, que me tens feito ver muitos males e angústias, me darás ainda a vida, e me tirarás dos abismos da terra.

21 Du vil lata meg veksa og vil venda um og trøysta meg.

Aumentarás a minha grandeza, e de novo me consolarás.

22 So vil eg prisa deg med harpespel, din truskap, min Gud! Eg vil syngja deg lov med cither, du Israels Heilage.

Também eu te louvarei com o saltério, bem como à tua verdade, ó meu Deus, cantarei com a harpa a ti, ó Santo de Israel.

23 Mine lippor skal fegnast når eg syng deg lov, og mi sjæl, som du hev løyst ut.

Os meus lábios exultarão quando eu te cantar, assim como a minha alma que tu remiste.

24 Ogso tunga mi skal heile dagen kveda ut di rettferd, for dei hev vorte til skam og spott, dei som søkjer mi ulukka.

A minha língua falará da tua justiça todo o dia; pois estão confundidos e envergonhados aqueles que procuram o meu mal.