Salmenes 71

1 Til deg, Herre, flyr eg, lat meg aldri verta til skammar!

In Thee, O Jehovah, I have trusted, Let me not be ashamed to the age.

2 Fria meg ut og berga meg ved di rettferd, bøyg ditt øyra til meg og frels meg!

In Thy righteousness Thou dost deliver me, And dost cause me to escape, Incline unto me Thine ear, and save me.

3 Ver meg eit berg til å bu på, der eg alltid kann koma! Du hev påbode frelsa for meg, for du er mitt fjell og mi festning.

Be to me for a rock — a habitation, To go in continually, Thou hast given command to save me, For my rock and my bulwark [art] Thou.

4 Min Gud, berga meg frå handi til den ugudlege, frå hans neve som er urettferdig og gjer valdsverk!

O my God, cause me to escape From the hand of the wicked, From the hand of the perverse and violent.

5 For du er den eg vonar på, Herre, Herre, den eg set mi lit til alt frå ungdomen.

For Thou [art] my hope, O Lord Jehovah, My trust from my youth.

6 På deg hev eg studt meg alt frå morsfanget; du er den som drog meg ut or morslivet, um deg vil eg alltid syngja min lovsong.

By Thee I have been supported from the womb, From my mother's bowels Thou dost cut me out, In Thee [is] my praise continually.

7 Som eit under hev eg vore for mange; men du er mi sterke borg.

As a wonder I have been to many, And Thou [art] my strong refuge.

8 Min munn er full av ditt lov, av di æra heile dagen.

Filled is my mouth [with] Thy praise, All the day [with] Thy beauty.

9 Kasta meg ikkje burt i min alderdom, forlat meg ikkje når mi kraft vert til inkjes!

Cast me not off at the time of old age, According to the consumption of my power forsake me not.

10 For mine fiendar hev sagt um meg, og dei som lurar på mi sjæl, legg råder i hop,

For mine enemies have spoken against me, And those watching my soul have taken counsel together,

11 og segjer: «Gud hev forlate honom; forfylg honom og tak honom, for det er ingen som bergar!»

Saying, 'God hath forsaken him, Pursue and catch him, for there is no deliverer.'

12 Gud, ver ikkje langt frå meg! Min Gud, kom meg snart til hjelp!

O God, be not far from me, O my God, for my help make haste.

13 Lat deim som stend etter mitt liv, verta til skammar og ganga til grunnar! Lat deim som søkjer mi ulukka, verta klædde i spott og skam!

They are ashamed, they are consumed, Who are opposing my soul, They are covered [with] reproach and blushing, Who are seeking my evil,

14 Men eg vil alltid venta, og stødt vil eg lova deg meir og meir.

And I continually do wait with hope, And have added unto all Thy praise.

15 Min munn skal fortelja um di rettferd, um di frelse all dagen, for eg veit ikkje tal på deim.

My mouth recounteth Thy righteousness, All the day Thy salvation, For I have not known the numbers.

16 Eg vil koma fram med Herrens, Herrens velduge verk, eg vil forkynna di rettferd, berre di.

I come in the might of the Lord Jehovah, I mention Thy righteousness — Thine only.

17 Gud, du hev lært meg upp alt frå ungdomen, og til dessa kunngjer eg dine undergjerningar.

God, Thou hast taught me from my youth, And hitherto I declare Thy wonders.

18 Forlat meg då ikkje heller når eg vert gamall og grå, du Gud, til dess eg fær forkynna um din arm til ei onnor ætt, um di magt til kvar den som skal koma.

And also unto old age and grey hairs, O God, forsake me not, Till I declare Thy strength to a generation, To every one that cometh Thy might.

19 Og di rettferd, Gud, når upp til det høge, du Gud, som hev gjort store ting, kven er som du?

And Thy righteousness, O God, [is] unto the heights, Because Thou hast done great things, O God, who [is] like Thee?

20 Du som hev late oss sjå mange trengslor og ulukkor, du vil gjera oss livande att og draga oss upp att or dypterne i jordi.

Because Thou hast showed me many and sad distresses, Thou turnest back — Thou revivest me, And from the depths of the earth, Thou turnest back — Thou bringest me up.

21 Du vil lata meg veksa og vil venda um og trøysta meg.

Thou dost increase my greatness, And Thou surroundest — Thou comfortest me,

22 So vil eg prisa deg med harpespel, din truskap, min Gud! Eg vil syngja deg lov med cither, du Israels Heilage.

I also thank Thee with a vessel of psaltery, Thy truth, O my God, I sing to Thee with a harp, O Holy One of Israel,

23 Mine lippor skal fegnast når eg syng deg lov, og mi sjæl, som du hev løyst ut.

My lips cry aloud when I sing praise to Thee, And my soul that Thou hast redeemed,

24 Ogso tunga mi skal heile dagen kveda ut di rettferd, for dei hev vorte til skam og spott, dei som søkjer mi ulukka.

My tongue also all the day uttereth Thy righteousness, Because ashamed — because confounded, Have been those seeking my evil!