Salmenes 71

1 Til deg, Herre, flyr eg, lat meg aldri verta til skammar!

In you, LORD, I take refuge. Never let me be disappointed.

2 Fria meg ut og berga meg ved di rettferd, bøyg ditt øyra til meg og frels meg!

Deliver me in your righteousness, and rescue me. Turn your ear to me, and save me.

3 Ver meg eit berg til å bu på, der eg alltid kann koma! Du hev påbode frelsa for meg, for du er mitt fjell og mi festning.

Be to me a rock of refuge to which I may always go. Give the command to save me, for you are my rock and my fortress.

4 Min Gud, berga meg frå handi til den ugudlege, frå hans neve som er urettferdig og gjer valdsverk!

Rescue me, my God, from the hand of the wicked, from the hand of the unrighteous and cruel man.

5 For du er den eg vonar på, Herre, Herre, den eg set mi lit til alt frå ungdomen.

For you are my hope, Lord GOD, my confidence from my youth.

6 På deg hev eg studt meg alt frå morsfanget; du er den som drog meg ut or morslivet, um deg vil eg alltid syngja min lovsong.

I have relied on you from the womb. You are he who took me out of my mother’s womb. I will always praise you.

7 Som eit under hev eg vore for mange; men du er mi sterke borg.

I am a marvel to many, but you are my strong refuge.

8 Min munn er full av ditt lov, av di æra heile dagen.

My mouth shall be filled with your praise, with your honour all day long.

9 Kasta meg ikkje burt i min alderdom, forlat meg ikkje når mi kraft vert til inkjes!

Don’t reject me in my old age. Don’t forsake me when my strength fails.

10 For mine fiendar hev sagt um meg, og dei som lurar på mi sjæl, legg råder i hop,

For my enemies talk about me. Those who watch for my soul conspire together,

11 og segjer: «Gud hev forlate honom; forfylg honom og tak honom, for det er ingen som bergar!»

saying, “God has forsaken him. Pursue and take him, for no one will rescue him.”

12 Gud, ver ikkje langt frå meg! Min Gud, kom meg snart til hjelp!

God, don’t be far from me. My God, hurry to help me.

13 Lat deim som stend etter mitt liv, verta til skammar og ganga til grunnar! Lat deim som søkjer mi ulukka, verta klædde i spott og skam!

Let my accusers be disappointed and consumed. Let them be covered with disgrace and scorn who want to harm me.

14 Men eg vil alltid venta, og stødt vil eg lova deg meir og meir.

But I will always hope, and will add to all of your praise.

15 Min munn skal fortelja um di rettferd, um di frelse all dagen, for eg veit ikkje tal på deim.

My mouth will tell about your righteousness, and of your salvation all day, though I don’t know its full measure.

16 Eg vil koma fram med Herrens, Herrens velduge verk, eg vil forkynna di rettferd, berre di.

I will come with the mighty acts of the Lord GOD. I will make mention of your righteousness, even of yours alone.

17 Gud, du hev lært meg upp alt frå ungdomen, og til dessa kunngjer eg dine undergjerningar.

God, you have taught me from my youth. Until now, I have declared your wondrous works.

18 Forlat meg då ikkje heller når eg vert gamall og grå, du Gud, til dess eg fær forkynna um din arm til ei onnor ætt, um di magt til kvar den som skal koma.

Yes, even when I am old and grey-haired, God, don’t forsake me, until I have declared your strength to the next generation, your might to everyone who is to come.

19 Og di rettferd, Gud, når upp til det høge, du Gud, som hev gjort store ting, kven er som du?

God, your righteousness also reaches to the heavens. You have done great things. God, who is like you?

20 Du som hev late oss sjå mange trengslor og ulukkor, du vil gjera oss livande att og draga oss upp att or dypterne i jordi.

You, who have shown us many and bitter troubles, you will let me live. You will bring us up again from the depths of the earth.

21 Du vil lata meg veksa og vil venda um og trøysta meg.

Increase my honour and comfort me again.

22 So vil eg prisa deg med harpespel, din truskap, min Gud! Eg vil syngja deg lov med cither, du Israels Heilage.

I will also praise you with the harp for your faithfulness, my God. I sing praises to you with the lyre, Holy One of Israel.

23 Mine lippor skal fegnast når eg syng deg lov, og mi sjæl, som du hev løyst ut.

My lips shall shout for joy! My soul, which you have redeemed, sings praises to you!

24 Ogso tunga mi skal heile dagen kveda ut di rettferd, for dei hev vorte til skam og spott, dei som søkjer mi ulukka.

My tongue will also talk about your righteousness all day long, for they are disappointed, and they are confounded, who want to harm me.