Salmenes 71

1 Til deg, Herre, flyr eg, lat meg aldri verta til skammar!

In thee, O LORD, do I put my trust: let me never be put to confusion.

2 Fria meg ut og berga meg ved di rettferd, bøyg ditt øyra til meg og frels meg!

Deliver me in thy righteousness, and cause me to escape: incline thy ear to me, and save me.

3 Ver meg eit berg til å bu på, der eg alltid kann koma! Du hev påbode frelsa for meg, for du er mitt fjell og mi festning.

Be thou my strong habitation, to which I may continually resort: thou hast given commandment to save me; for thou [art] my rock and my fortress.

4 Min Gud, berga meg frå handi til den ugudlege, frå hans neve som er urettferdig og gjer valdsverk!

Deliver me, O my God, from the hand of the wicked, from the hand of the unrighteous and cruel man.

5 For du er den eg vonar på, Herre, Herre, den eg set mi lit til alt frå ungdomen.

For thou [art] my hope, O LORD God: [thou art] my trust from my youth.

6 På deg hev eg studt meg alt frå morsfanget; du er den som drog meg ut or morslivet, um deg vil eg alltid syngja min lovsong.

By thee have I been sustained from my birth: thou art he that brought me into life: my praise [shall be] continually of thee.

7 Som eit under hev eg vore for mange; men du er mi sterke borg.

I am as a wonder to many; but thou [art] my strong refuge.

8 Min munn er full av ditt lov, av di æra heile dagen.

Let my mouth be filled [with] thy praise [and with] thy honor all the day.

9 Kasta meg ikkje burt i min alderdom, forlat meg ikkje når mi kraft vert til inkjes!

Cast me not off in the time of old age; forsake me not when my strength faileth.

10 For mine fiendar hev sagt um meg, og dei som lurar på mi sjæl, legg råder i hop,

For my enemies speak against me; and they that lay wait for my soul take counsel together,

11 og segjer: «Gud hev forlate honom; forfylg honom og tak honom, for det er ingen som bergar!»

Saying, God hath forsaken him: persecute and take him; for [there is] none to deliver [him].

12 Gud, ver ikkje langt frå meg! Min Gud, kom meg snart til hjelp!

O God, be not far from me: O my God, make haste for my help.

13 Lat deim som stend etter mitt liv, verta til skammar og ganga til grunnar! Lat deim som søkjer mi ulukka, verta klædde i spott og skam!

Let them be confounded [and] consumed that are adversaries to my soul; let them be covered [with] reproach and dishonor that seek my hurt.

14 Men eg vil alltid venta, og stødt vil eg lova deg meir og meir.

But I will hope continually, and will yet praise thee more and more.

15 Min munn skal fortelja um di rettferd, um di frelse all dagen, for eg veit ikkje tal på deim.

My mouth shall show forth thy righteousness [and] thy salvation all the day; for I know not the numbers [thereof].

16 Eg vil koma fram med Herrens, Herrens velduge verk, eg vil forkynna di rettferd, berre di.

I will go in the strength of the Lord GOD: I will make mention of thy righteousness, [even] of thine only.

17 Gud, du hev lært meg upp alt frå ungdomen, og til dessa kunngjer eg dine undergjerningar.

O God, thou hast taught me from my youth: and hitherto have I declared thy wondrous works.

18 Forlat meg då ikkje heller når eg vert gamall og grå, du Gud, til dess eg fær forkynna um din arm til ei onnor ætt, um di magt til kvar den som skal koma.

Now also when I am old and gray-headed, O God, forsake me not; until I have shown thy strength to [this] generation, [and] thy power to every one [that] is to come.

19 Og di rettferd, Gud, når upp til det høge, du Gud, som hev gjort store ting, kven er som du?

Thy righteousness also, O God, [is] very high, who hast done great things: O God, who [is] like to thee!

20 Du som hev late oss sjå mange trengslor og ulukkor, du vil gjera oss livande att og draga oss upp att or dypterne i jordi.

[Thou], who hast shown me great and severe troubles, wilt revive me again, and wilt bring me again from the depths of the earth.

21 Du vil lata meg veksa og vil venda um og trøysta meg.

Thou wilt increase my greatness, and comfort me on every side.

22 So vil eg prisa deg med harpespel, din truskap, min Gud! Eg vil syngja deg lov med cither, du Israels Heilage.

I will also praise thee with the psaltery, [even] thy truth, O my God: to thee will I sing with the harp, O thou Holy One of Israel.

23 Mine lippor skal fegnast når eg syng deg lov, og mi sjæl, som du hev løyst ut.

My lips shall greatly rejoice when I sing to thee; and my soul, which thou hast redeemed.

24 Ogso tunga mi skal heile dagen kveda ut di rettferd, for dei hev vorte til skam og spott, dei som søkjer mi ulukka.

My tongue also shall talk of thy righteousness all the day long: for they are confounded, for they are brought to shame, that seek my hurt.