Salmenes 71

1 Til deg, Herre, flyr eg, lat meg aldri verta til skammar!

In thee, O Yahweh, have I sought refuge, May I not be ashamed unto times age-abiding:

2 Fria meg ut og berga meg ved di rettferd, bøyg ditt øyra til meg og frels meg!

In thy righteousness, wilt thou rescue me, and deliver me, Incline unto me thine ear, and save me:

3 Ver meg eit berg til å bu på, der eg alltid kann koma! Du hev påbode frelsa for meg, for du er mitt fjell og mi festning.

Be thou unto me, a Rock to dwell in, a Place of Security, To save me, For, my mountain crag and my stronghold, thou art.

4 Min Gud, berga meg frå handi til den ugudlege, frå hans neve som er urettferdig og gjer valdsverk!

Oh my God, deliver me, From the hand of the lawless one, From the clutch of the perverse and ruthless one;

5 For du er den eg vonar på, Herre, Herre, den eg set mi lit til alt frå ungdomen.

For, thou, art my hope, My Lord, Yahweh, My confidence from my youthful days:

6 På deg hev eg studt meg alt frå morsfanget; du er den som drog meg ut or morslivet, um deg vil eg alltid syngja min lovsong.

Upon thee, have I stayed myself from birth, Thou art he that severed me, from the body of my mother, Of thee, shall be my praise—continually.

7 Som eit under hev eg vore for mange; men du er mi sterke borg.

A very wonder, have I been unto many, Seeing that, thou, hast been my strong refuge,

8 Min munn er full av ditt lov, av di æra heile dagen.

My mouth shall be filled with, thy praise, All the day, with thy splendour.

9 Kasta meg ikkje burt i min alderdom, forlat meg ikkje når mi kraft vert til inkjes!

Do not cast me off in the time of old age, When my vigour faileth, do not forsake me;

10 For mine fiendar hev sagt um meg, og dei som lurar på mi sjæl, legg råder i hop,

For mine enemies have spoken of me, And, they who watch for my life, have taken counsel together;

11 og segjer: «Gud hev forlate honom; forfylg honom og tak honom, for det er ingen som bergar!»

Saying, God, hath forsaken him, Pursue and take him, For there is none to rescue.

12 Gud, ver ikkje langt frå meg! Min Gud, kom meg snart til hjelp!

O God, be not far from me, O my God, to help me, make haste!

13 Lat deim som stend etter mitt liv, verta til skammar og ganga til grunnar! Lat deim som søkjer mi ulukka, verta klædde i spott og skam!

Let them be ashamed—be consumed, Who are assailing my life, —Let them be covered with reproach and confusion, Who are seeking my hurt.

14 Men eg vil alltid venta, og stødt vil eg lova deg meir og meir.

But, I, continually will hope, And will add to all thy praise;

15 Min munn skal fortelja um di rettferd, um di frelse all dagen, for eg veit ikkje tal på deim.

My mouth, shall relate thy righteousness, All the day, thy deliverance, For I know not the numbers.

16 Eg vil koma fram med Herrens, Herrens velduge verk, eg vil forkynna di rettferd, berre di.

I will enter into the mighty doings of My Lord—Yahweh, I will make mention of thy righteousness—thine alone.

17 Gud, du hev lært meg upp alt frå ungdomen, og til dessa kunngjer eg dine undergjerningar.

O God, thou hast taught me from my youthful days, And, hitherto, have I been wont to tell of thy wonders;

18 Forlat meg då ikkje heller når eg vert gamall og grå, du Gud, til dess eg fær forkynna um din arm til ei onnor ætt, um di magt til kvar den som skal koma.

Even now, therefore, that I am old and grayheaded, O God, do not forsake me, —Until I tell of thine arm unto a [new] generation, Unto every one that is to come, thy might;

19 Og di rettferd, Gud, når upp til det høge, du Gud, som hev gjort store ting, kven er som du?

And, as for thy righteousness, O God, up on high, Wherein thou hast wrought great things, O God! who is like unto thee?

20 Du som hev late oss sjå mange trengslor og ulukkor, du vil gjera oss livande att og draga oss upp att or dypterne i jordi.

Thou who hast let us see many distresses and misfortunes, Wilt again bring us to life, And, out of the resounding depths of the earth, wilt again raise us up;

21 Du vil lata meg veksa og vil venda um og trøysta meg.

Thou wilt increase my greatness, And, on every side, wilt comfort me.

22 So vil eg prisa deg med harpespel, din truskap, min Gud! Eg vil syngja deg lov med cither, du Israels Heilage.

I also, will praise thee by the aid of a harp, Thy faithfulness, O my God, —I will make music unto thee with a lyre, Thou holy one of Israel;

23 Mine lippor skal fegnast når eg syng deg lov, og mi sjæl, som du hev løyst ut.

My lips shall make a joyful noise, When I make music unto thee, And my soul which thou hast ransomed;

24 Ogso tunga mi skal heile dagen kveda ut di rettferd, for dei hev vorte til skam og spott, dei som søkjer mi ulukka.

Even my tongue, all the day, shall softly utter thy righteousness, For they have turned pale—for they have blushed, Who were seeking my hurt.