Salmenes 71

1 Til deg, Herre, flyr eg, lat meg aldri verta til skammar!

In You, O YHWH, I have trusted, Do not let me be disappointed for all time.

2 Fria meg ut og berga meg ved di rettferd, bøyg ditt øyra til meg og frels meg!

You deliver me in Your righteousness, And cause me to escape, Incline Your ear to me, and save me.

3 Ver meg eit berg til å bu på, der eg alltid kann koma! Du hev påbode frelsa for meg, for du er mitt fjell og mi festning.

Be a rock to me—a habitation, To go in continually, You have given command to save me, For You [are] my rock and my bulwark.

4 Min Gud, berga meg frå handi til den ugudlege, frå hans neve som er urettferdig og gjer valdsverk!

O my God, cause me to escape From the hand of the wicked, From the hand of the perverse and violent.

5 For du er den eg vonar på, Herre, Herre, den eg set mi lit til alt frå ungdomen.

For You [are] my hope, O Lord YHWH, My trust from my youth.

6 På deg hev eg studt meg alt frå morsfanget; du er den som drog meg ut or morslivet, um deg vil eg alltid syngja min lovsong.

I have been supported from the womb by You, You cut me out from my mother’s bowels, My praise [is] continually in You.

7 Som eit under hev eg vore for mange; men du er mi sterke borg.

I have been as a wonder to many, And You [are] my strong refuge.

8 Min munn er full av ditt lov, av di æra heile dagen.

My mouth is filled [with] Your praise, All the day [with] Your beauty.

9 Kasta meg ikkje burt i min alderdom, forlat meg ikkje når mi kraft vert til inkjes!

Do not cast me off at the time of old age, Do not forsake me according to the consumption of my power.

10 For mine fiendar hev sagt um meg, og dei som lurar på mi sjæl, legg råder i hop,

For my enemies have spoken against me, And those watching my soul have taken counsel together,

11 og segjer: «Gud hev forlate honom; forfylg honom og tak honom, for det er ingen som bergar!»

Saying, “God has forsaken him, Pursue and catch him, for there is no deliverer.”

12 Gud, ver ikkje langt frå meg! Min Gud, kom meg snart til hjelp!

O God, do not be far from me, O my God, make haste for my help.

13 Lat deim som stend etter mitt liv, verta til skammar og ganga til grunnar! Lat deim som søkjer mi ulukka, verta klædde i spott og skam!

They are ashamed, they are consumed, Who are opposing my soul, They are covered [with] reproach and blushing, Who are seeking my evil,

14 Men eg vil alltid venta, og stødt vil eg lova deg meir og meir.

And I continually wait with hope, And have added to all Your praise.

15 Min munn skal fortelja um di rettferd, um di frelse all dagen, for eg veit ikkje tal på deim.

My mouth recounts Your righteousness, All the day Your salvation, For I have not known the numbers.

16 Eg vil koma fram med Herrens, Herrens velduge verk, eg vil forkynna di rettferd, berre di.

I come in [the] might of Lord YHWH, I mention Your righteousness—Yours alone.

17 Gud, du hev lært meg upp alt frå ungdomen, og til dessa kunngjer eg dine undergjerningar.

God, You have taught me from my youth, And until now I declare Your wonders.

18 Forlat meg då ikkje heller når eg vert gamall og grå, du Gud, til dess eg fær forkynna um din arm til ei onnor ætt, um di magt til kvar den som skal koma.

And also to old age and grey hairs, O God, do not forsake me, Until I declare Your strength to a generation, Your might to everyone that comes.

19 Og di rettferd, Gud, når upp til det høge, du Gud, som hev gjort store ting, kven er som du?

And Your righteousness, O God, [is] to the heights, Because You have done great things, O God, who [is] like You?

20 Du som hev late oss sjå mange trengslor og ulukkor, du vil gjera oss livande att og draga oss upp att or dypterne i jordi.

Because You have showed me many and sad distresses, You turn back—You revive me, And from the depths of the earth, You turn back—You bring me up.

21 Du vil lata meg veksa og vil venda um og trøysta meg.

You increase my greatness, And You surround—You comfort me,

22 So vil eg prisa deg med harpespel, din truskap, min Gud! Eg vil syngja deg lov med cither, du Israels Heilage.

I also thank You with a vessel of stringed instrument, Your truth, O my God, I sing to You with a harp, O Holy One of Israel,

23 Mine lippor skal fegnast når eg syng deg lov, og mi sjæl, som du hev løyst ut.

My lips cry aloud when I sing praise to You, And my soul that You have redeemed,

24 Ogso tunga mi skal heile dagen kveda ut di rettferd, for dei hev vorte til skam og spott, dei som søkjer mi ulukka.

My tongue also utters Your righteousness all the day, Because ashamed—because confounded, Have been those seeking my evil!