Salmenes 71

1 Til deg, Herre, flyr eg, lat meg aldri verta til skammar!

In you, O LORD, do I put my trust: let me never be put to confusion.

2 Fria meg ut og berga meg ved di rettferd, bøyg ditt øyra til meg og frels meg!

Deliver me in your righteousness, and cause me to escape: incline your ear to me, and save me.

3 Ver meg eit berg til å bu på, der eg alltid kann koma! Du hev påbode frelsa for meg, for du er mitt fjell og mi festning.

Be you my strong habitation, where I may continually resort: you have given commandment to save me; for you are my rock and my fortress.

4 Min Gud, berga meg frå handi til den ugudlege, frå hans neve som er urettferdig og gjer valdsverk!

Deliver me, O my God, out of the hand of the wicked, out of the hand of the unrighteous and cruel man.

5 For du er den eg vonar på, Herre, Herre, den eg set mi lit til alt frå ungdomen.

For you are my hope, O Lord GOD: you are my trust from my youth.

6 På deg hev eg studt meg alt frå morsfanget; du er den som drog meg ut or morslivet, um deg vil eg alltid syngja min lovsong.

By you have I been held up from the womb: you are he that took me out of my mother’s bowels: my praise shall be continually of you.

7 Som eit under hev eg vore for mange; men du er mi sterke borg.

I am as a wonder to many; but you are my strong refuge.

8 Min munn er full av ditt lov, av di æra heile dagen.

Let my mouth be filled with your praise and with your honor all the day.

9 Kasta meg ikkje burt i min alderdom, forlat meg ikkje når mi kraft vert til inkjes!

Cast me not off in the time of old age; forsake me not when my strength fails.

10 For mine fiendar hev sagt um meg, og dei som lurar på mi sjæl, legg råder i hop,

For my enemies speak against me; and they that lay wait for my soul take counsel together,

11 og segjer: «Gud hev forlate honom; forfylg honom og tak honom, for det er ingen som bergar!»

Saying, God has forsaken him: persecute and take him; for there is none to deliver him.

12 Gud, ver ikkje langt frå meg! Min Gud, kom meg snart til hjelp!

O God, be not far from me: O my God, make haste for my help.

13 Lat deim som stend etter mitt liv, verta til skammar og ganga til grunnar! Lat deim som søkjer mi ulukka, verta klædde i spott og skam!

Let them be confounded and consumed that are adversaries to my soul; let them be covered with reproach and dishonor that seek my hurt.

14 Men eg vil alltid venta, og stødt vil eg lova deg meir og meir.

But I will hope continually, and will yet praise you more and more.

15 Min munn skal fortelja um di rettferd, um di frelse all dagen, for eg veit ikkje tal på deim.

My mouth shall show forth your righteousness and your salvation all the day; for I know not the numbers thereof.

16 Eg vil koma fram med Herrens, Herrens velduge verk, eg vil forkynna di rettferd, berre di.

I will go in the strength of the Lord GOD: I will make mention of your righteousness, even of your only.

17 Gud, du hev lært meg upp alt frå ungdomen, og til dessa kunngjer eg dine undergjerningar.

O God, you have taught me from my youth: and till now have I declared your wondrous works.

18 Forlat meg då ikkje heller når eg vert gamall og grå, du Gud, til dess eg fær forkynna um din arm til ei onnor ætt, um di magt til kvar den som skal koma.

Now also when I am old and gray headed, O God, forsake me not; until I have showed your strength to this generation, and your power to every one that is to come.

19 Og di rettferd, Gud, når upp til det høge, du Gud, som hev gjort store ting, kven er som du?

Your righteousness also, O God, is very high, who have done great things: O God, who is like to you!

20 Du som hev late oss sjå mange trengslor og ulukkor, du vil gjera oss livande att og draga oss upp att or dypterne i jordi.

You, which have showed me great and sore troubles, shall quicken me again, and shall bring me up again from the depths of the earth.

21 Du vil lata meg veksa og vil venda um og trøysta meg.

You shall increase my greatness, and comfort me on every side.

22 So vil eg prisa deg med harpespel, din truskap, min Gud! Eg vil syngja deg lov med cither, du Israels Heilage.

I will also praise you with the psaltery, even your truth, O my God: to you will I sing with the harp, O you Holy One of Israel.

23 Mine lippor skal fegnast når eg syng deg lov, og mi sjæl, som du hev løyst ut.

My lips shall greatly rejoice when I sing to you; and my soul, which you have redeemed.

24 Ogso tunga mi skal heile dagen kveda ut di rettferd, for dei hev vorte til skam og spott, dei som søkjer mi ulukka.

My tongue also shall talk of your righteousness all the day long: for they are confounded, for they are brought to shame, that seek my hurt.