Salmenes 71

1 Til deg, Herre, flyr eg, lat meg aldri verta til skammar!

In thee, O Lord, I trust: let me neuer be ashamed.

2 Fria meg ut og berga meg ved di rettferd, bøyg ditt øyra til meg og frels meg!

Rescue mee and deliuer me in thy righteousnes: incline thine eare vnto me and saue me.

3 Ver meg eit berg til å bu på, der eg alltid kann koma! Du hev påbode frelsa for meg, for du er mitt fjell og mi festning.

Be thou my strong rocke, whereunto I may alway resort: thou hast giuen commandement to saue me: for thou art my rocke, and my fortresse.

4 Min Gud, berga meg frå handi til den ugudlege, frå hans neve som er urettferdig og gjer valdsverk!

Deliuer mee, O my God, out of the hande of the wicked: out of the hande of the euill and cruell man.

5 For du er den eg vonar på, Herre, Herre, den eg set mi lit til alt frå ungdomen.

For thou art mine hope, O Lord God, euen my trust from my youth.

6 På deg hev eg studt meg alt frå morsfanget; du er den som drog meg ut or morslivet, um deg vil eg alltid syngja min lovsong.

Vpon thee haue I beene stayed from the wombe: thou art he that tooke me out of my mothers bowels: my praise shalbe alwaies of thee.

7 Som eit under hev eg vore for mange; men du er mi sterke borg.

I am become as it were a monster vnto many: but thou art my sure trust.

8 Min munn er full av ditt lov, av di æra heile dagen.

Let my mouth be filled with thy praise, and with thy glory euery day.

9 Kasta meg ikkje burt i min alderdom, forlat meg ikkje når mi kraft vert til inkjes!

Cast mee not off in the time of age: forsake me not when my strength faileth.

10 For mine fiendar hev sagt um meg, og dei som lurar på mi sjæl, legg råder i hop,

For mine enemies speake of mee, and they that lay waite for my soule, take their counsell together,

11 og segjer: «Gud hev forlate honom; forfylg honom og tak honom, for det er ingen som bergar!»

Saying, God hath forsaken him: pursue and take him, for there is none to deliuer him.

12 Gud, ver ikkje langt frå meg! Min Gud, kom meg snart til hjelp!

Goe not farre from me, O God: my God, haste thee to helpe me.

13 Lat deim som stend etter mitt liv, verta til skammar og ganga til grunnar! Lat deim som søkjer mi ulukka, verta klædde i spott og skam!

Let them be confounded and consumed that are against my soule: let them be couered with reproofe and confusion, that seeke mine hurt.

14 Men eg vil alltid venta, og stødt vil eg lova deg meir og meir.

But I will waite continually, and will praise thee more and more.

15 Min munn skal fortelja um di rettferd, um di frelse all dagen, for eg veit ikkje tal på deim.

My mouth shall daily rehearse thy righteousnesse, and thy saluation: for I knowe not the nomber.

16 Eg vil koma fram med Herrens, Herrens velduge verk, eg vil forkynna di rettferd, berre di.

I will goe forwarde in the strength of the Lord God, and will make mention of thy righteousnesse, euen of thine onely.

17 Gud, du hev lært meg upp alt frå ungdomen, og til dessa kunngjer eg dine undergjerningar.

O God, thou hast taught me from my youth euen vntill nowe: therefore will I tell of thy wonderous workes,

18 Forlat meg då ikkje heller når eg vert gamall og grå, du Gud, til dess eg fær forkynna um din arm til ei onnor ætt, um di magt til kvar den som skal koma.

Yea, euen vnto mine olde age and graie head, O God: forsake me not, vntill I haue declared thine arme vnto this generation, and thy power to all them, that shall come.

19 Og di rettferd, Gud, når upp til det høge, du Gud, som hev gjort store ting, kven er som du?

And thy righteousnes, O God, I wil exalt on high: for thou hast done great thinges: O God, who is like vnto thee!

20 Du som hev late oss sjå mange trengslor og ulukkor, du vil gjera oss livande att og draga oss upp att or dypterne i jordi.

Which hast shewed me great troubles and aduersities, but thou wilt returne, and reuiue me, and wilt come againe, and take mee vp from the depth of the earth.

21 Du vil lata meg veksa og vil venda um og trøysta meg.

Thou wilt increase mine honour, and returne and comfort me.

22 So vil eg prisa deg med harpespel, din truskap, min Gud! Eg vil syngja deg lov med cither, du Israels Heilage.

Therefore will I praise thee for thy faithfulnesse, O God, vpon instrument and viole: vnto thee will I sing vpon the harpe, O Holy one of Israel.

23 Mine lippor skal fegnast når eg syng deg lov, og mi sjæl, som du hev løyst ut.

My lippes will reioyce when I sing vnto thee, and my soule, which thou hast deliuered.

24 Ogso tunga mi skal heile dagen kveda ut di rettferd, for dei hev vorte til skam og spott, dei som søkjer mi ulukka.

My tongue also shall talke of thy righteousnesse daily: for they are confounded and brought vnto shame, that seeke mine hurt.