Salmenes 71

1 Til deg, Herre, flyr eg, lat meg aldri verta til skammar!

In thee, Jehovah, do I trust: let me never be ashamed.

2 Fria meg ut og berga meg ved di rettferd, bøyg ditt øyra til meg og frels meg!

Deliver me in thy righteousness, and rescue me; incline thine ear unto me, and save me.

3 Ver meg eit berg til å bu på, der eg alltid kann koma! Du hev påbode frelsa for meg, for du er mitt fjell og mi festning.

Be to me a rock of habitation, whereunto I may continually resort: thou hast given commandment to save me; for thou art my rock and my fortress.

4 Min Gud, berga meg frå handi til den ugudlege, frå hans neve som er urettferdig og gjer valdsverk!

My God, rescue me out of the hand of the wicked, out of the hand of the unrighteous and cruel man.

5 For du er den eg vonar på, Herre, Herre, den eg set mi lit til alt frå ungdomen.

For thou art my hope, O Lord Jehovah, my confidence from my youth.

6 På deg hev eg studt meg alt frå morsfanget; du er den som drog meg ut or morslivet, um deg vil eg alltid syngja min lovsong.

On thee have I been stayed from the womb; from the bowels of my mother thou didst draw me forth: my praise shall be continually of thee.

7 Som eit under hev eg vore for mange; men du er mi sterke borg.

I have been as a wonder unto many; but thou art my strong refuge.

8 Min munn er full av ditt lov, av di æra heile dagen.

My mouth shall be filled with thy praise, with thy glory, all the day.

9 Kasta meg ikkje burt i min alderdom, forlat meg ikkje når mi kraft vert til inkjes!

Cast me not off in the time of old age; forsake me not when my strength faileth.

10 For mine fiendar hev sagt um meg, og dei som lurar på mi sjæl, legg råder i hop,

For mine enemies speak against me, and they that watch for my soul consult together,

11 og segjer: «Gud hev forlate honom; forfylg honom og tak honom, for det er ingen som bergar!»

Saying, God hath forsaken him; pursue and seize him, for there is none to deliver.

12 Gud, ver ikkje langt frå meg! Min Gud, kom meg snart til hjelp!

O God, be not far from me; my God, hasten to my help.

13 Lat deim som stend etter mitt liv, verta til skammar og ganga til grunnar! Lat deim som søkjer mi ulukka, verta klædde i spott og skam!

Let them be ashamed, let them be consumed, that are adversaries to my soul; let them be covered with reproach and dishonour that seek my hurt.

14 Men eg vil alltid venta, og stødt vil eg lova deg meir og meir.

But as for me, I will hope continually, and will praise thee yet more and more.

15 Min munn skal fortelja um di rettferd, um di frelse all dagen, for eg veit ikkje tal på deim.

My mouth shall declare thy righteousness, [and] thy salvation all the day: for I know not the numbers [thereof].

16 Eg vil koma fram med Herrens, Herrens velduge verk, eg vil forkynna di rettferd, berre di.

I will go in the might of the Lord Jehovah; I will recall thy righteousness, thine alone.

17 Gud, du hev lært meg upp alt frå ungdomen, og til dessa kunngjer eg dine undergjerningar.

O God, thou hast taught me from my youth, and hitherto have I proclaimed thy marvellous works:

18 Forlat meg då ikkje heller når eg vert gamall og grå, du Gud, til dess eg fær forkynna um din arm til ei onnor ætt, um di magt til kvar den som skal koma.

Now also, when I am old and greyheaded, O God, forsake me not, until I have proclaimed thine arm unto [this] generation, thy might to every one that is to come.

19 Og di rettferd, Gud, når upp til det høge, du Gud, som hev gjort store ting, kven er som du?

And thy righteousness, O God, reacheth on high, thou who hast done great things: O God, who is like unto thee?

20 Du som hev late oss sjå mange trengslor og ulukkor, du vil gjera oss livande att og draga oss upp att or dypterne i jordi.

Thou, who hast shewn us many and sore troubles, wilt revive us again, and wilt bring us up again from the depths of the earth;

21 Du vil lata meg veksa og vil venda um og trøysta meg.

Thou wilt increase my greatness, and comfort me on every side.

22 So vil eg prisa deg med harpespel, din truskap, min Gud! Eg vil syngja deg lov med cither, du Israels Heilage.

I will also praise thee with the psaltery, even thy truth, my God; unto thee will I sing psalms with the harp, thou holy One of Israel.

23 Mine lippor skal fegnast når eg syng deg lov, og mi sjæl, som du hev løyst ut.

My lips shall exult when I sing psalms unto thee; and my soul, which thou hast redeemed.

24 Ogso tunga mi skal heile dagen kveda ut di rettferd, for dei hev vorte til skam og spott, dei som søkjer mi ulukka.

My tongue also shall talk of thy righteousness all the day; for they shall be ashamed, for they shall be brought to confusion, that seek my hurt.