Salmenes 71

1 Til deg, Herre, flyr eg, lat meg aldri verta til skammar!

In You, O LORD, I have taken refuge; let me never be put to shame.

2 Fria meg ut og berga meg ved di rettferd, bøyg ditt øyra til meg og frels meg!

In Your justice, rescue and deliver me; incline Your ear and save me.

3 Ver meg eit berg til å bu på, der eg alltid kann koma! Du hev påbode frelsa for meg, for du er mitt fjell og mi festning.

Be my rock of refuge, where I can always go. Give the command to save me, for You are my rock and my fortress.

4 Min Gud, berga meg frå handi til den ugudlege, frå hans neve som er urettferdig og gjer valdsverk!

Deliver me, O my God, from the hand of the wicked, from the grasp of the unjust and ruthless.

5 For du er den eg vonar på, Herre, Herre, den eg set mi lit til alt frå ungdomen.

For You are my hope, O Lord GOD, my confidence from my youth.

6 På deg hev eg studt meg alt frå morsfanget; du er den som drog meg ut or morslivet, um deg vil eg alltid syngja min lovsong.

I have leaned on You since birth; You pulled me from my mother’s womb. My praise is always for You.

7 Som eit under hev eg vore for mange; men du er mi sterke borg.

I have become a portent to many, but You are my strong refuge.

8 Min munn er full av ditt lov, av di æra heile dagen.

My mouth is filled with Your praise and with Your splendor all day long.

9 Kasta meg ikkje burt i min alderdom, forlat meg ikkje når mi kraft vert til inkjes!

Do not discard me in my old age; do not forsake me when my strength fails.

10 For mine fiendar hev sagt um meg, og dei som lurar på mi sjæl, legg råder i hop,

For my enemies speak against me, and those who lie in wait for my life conspire,

11 og segjer: «Gud hev forlate honom; forfylg honom og tak honom, for det er ingen som bergar!»

saying, “God has forsaken him; pursue him and seize him, for there is no one to rescue him.”

12 Gud, ver ikkje langt frå meg! Min Gud, kom meg snart til hjelp!

Be not far from me, O God. Hurry, O my God, to help me.

13 Lat deim som stend etter mitt liv, verta til skammar og ganga til grunnar! Lat deim som søkjer mi ulukka, verta klædde i spott og skam!

May the accusers of my soul be ashamed and consumed; may those who seek my harm be covered with scorn and disgrace.

14 Men eg vil alltid venta, og stødt vil eg lova deg meir og meir.

But I will always hope and will praise You more and more.

15 Min munn skal fortelja um di rettferd, um di frelse all dagen, for eg veit ikkje tal på deim.

My mouth will declare Your righteousness and Your salvation all day long, though I cannot know their full measure.

16 Eg vil koma fram med Herrens, Herrens velduge verk, eg vil forkynna di rettferd, berre di.

I will enter in the strength of the Lord GOD; I will proclaim Your righteousness—Yours alone.

17 Gud, du hev lært meg upp alt frå ungdomen, og til dessa kunngjer eg dine undergjerningar.

O God, You have taught me from my youth, and to this day I proclaim Your marvelous deeds.

18 Forlat meg då ikkje heller når eg vert gamall og grå, du Gud, til dess eg fær forkynna um din arm til ei onnor ætt, um di magt til kvar den som skal koma.

Even when I am old and gray, do not forsake me, O God, until I proclaim Your power to the next generation, Your might to all who are to come.

19 Og di rettferd, Gud, når upp til det høge, du Gud, som hev gjort store ting, kven er som du?

Your righteousness reaches to the heavens, O God, You who have done great things. Who, O God, is like You?

20 Du som hev late oss sjå mange trengslor og ulukkor, du vil gjera oss livande att og draga oss upp att or dypterne i jordi.

Though You have shown me many troubles and misfortunes, You will revive me once again. Even from the depths of the earth You will bring me back up.

21 Du vil lata meg veksa og vil venda um og trøysta meg.

You will increase my honor and comfort me once again.

22 So vil eg prisa deg med harpespel, din truskap, min Gud! Eg vil syngja deg lov med cither, du Israels Heilage.

So I will praise You with the harp for Your faithfulness, O my God; I will sing praise to You with the lyre, O Holy One of Israel.

23 Mine lippor skal fegnast når eg syng deg lov, og mi sjæl, som du hev løyst ut.

When I sing praise to You my lips will shout for joy, along with my soul, which You have redeemed.

24 Ogso tunga mi skal heile dagen kveda ut di rettferd, for dei hev vorte til skam og spott, dei som søkjer mi ulukka.

My tongue will indeed proclaim Your righteousness all day long, for those who seek my harm are disgraced and confounded.