Salmenes 71

1 Til deg, Herre, flyr eg, lat meg aldri verta til skammar!

In thee, O Jehovah, do I take refuge. Let me never be put to shame.

2 Fria meg ut og berga meg ved di rettferd, bøyg ditt øyra til meg og frels meg!

Deliver me in thy righteousness, and rescue me. Bow down thine ear to me, and save me.

3 Ver meg eit berg til å bu på, der eg alltid kann koma! Du hev påbode frelsa for meg, for du er mitt fjell og mi festning.

Be thou to me a rock of habitation to which I may continually resort. Thou have given commandment to save me, for thou are my rock and my fortress.

4 Min Gud, berga meg frå handi til den ugudlege, frå hans neve som er urettferdig og gjer valdsverk!

Rescue me, O my God, out of the hand of a wicked man, out of the hand of an unrighteous and cruel man.

5 For du er den eg vonar på, Herre, Herre, den eg set mi lit til alt frå ungdomen.

For thou are my hope, O lord Jehovah, my trust from my youth.

6 På deg hev eg studt meg alt frå morsfanget; du er den som drog meg ut or morslivet, um deg vil eg alltid syngja min lovsong.

By thee I have been held up from the womb. Thou are he who took me out of my mother's bowels. My praise shall be continually of thee.

7 Som eit under hev eg vore for mange; men du er mi sterke borg.

I am as a wonder to many, but thou are my strong refuge.

8 Min munn er full av ditt lov, av di æra heile dagen.

My mouth shall be filled with thy praise, and with thy honor all the day.

9 Kasta meg ikkje burt i min alderdom, forlat meg ikkje når mi kraft vert til inkjes!

Cast me not off in the time of old age. Forsake me not when my strength fails.

10 For mine fiendar hev sagt um meg, og dei som lurar på mi sjæl, legg råder i hop,

For my enemies speak concerning me, and those who watch for my soul take counsel together,

11 og segjer: «Gud hev forlate honom; forfylg honom og tak honom, for det er ingen som bergar!»

saying, God has forsaken him. Pursue and take him, for there is none to deliver.

12 Gud, ver ikkje langt frå meg! Min Gud, kom meg snart til hjelp!

O God, be not far from me. O my God, make haste to help me.

13 Lat deim som stend etter mitt liv, verta til skammar og ganga til grunnar! Lat deim som søkjer mi ulukka, verta klædde i spott og skam!

Let them be put to shame and consumed who are adversaries to my soul. Let them be covered with reproach and dishonor who seek my hurt.

14 Men eg vil alltid venta, og stødt vil eg lova deg meir og meir.

But I will hope continually, and will praise thee yet more and more.

15 Min munn skal fortelja um di rettferd, um di frelse all dagen, for eg veit ikkje tal på deim.

My mouth shall tell of thy righteousness, of thy salvation all the day, for I know not the numbers.

16 Eg vil koma fram med Herrens, Herrens velduge verk, eg vil forkynna di rettferd, berre di.

I will come with the mighty acts of the lord Jehovah. I will make mention of thy righteousness, even of thine only.

17 Gud, du hev lært meg upp alt frå ungdomen, og til dessa kunngjer eg dine undergjerningar.

O God, thou have taught me from my youth, and I have declared thy wondrous works until now.

18 Forlat meg då ikkje heller når eg vert gamall og grå, du Gud, til dess eg fær forkynna um din arm til ei onnor ætt, um di magt til kvar den som skal koma.

Yea, even when I am old and gray headed, O God, forsake me not, until I have declared thy strength to a generation, thy might to everyone who is to come.

19 Og di rettferd, Gud, når upp til det høge, du Gud, som hev gjort store ting, kven er som du?

Thy righteousness also, O God, is very high, thou who have done great things. O God, who is like thee?

20 Du som hev late oss sjå mange trengslor og ulukkor, du vil gjera oss livande att og draga oss upp att or dypterne i jordi.

Thou, who have shown us many and great troubles, will revive us again, and will bring us up again from the depths of the earth.

21 Du vil lata meg veksa og vil venda um og trøysta meg.

Increase thou my greatness, and turn again and comfort me.

22 So vil eg prisa deg med harpespel, din truskap, min Gud! Eg vil syngja deg lov med cither, du Israels Heilage.

I will also praise thee with the psaltery, even thy truth, O my God. To thee I will sing praises with the harp, O thou Holy One of Israel.

23 Mine lippor skal fegnast når eg syng deg lov, og mi sjæl, som du hev løyst ut.

My lips shall shout for joy when I sing praises to thee, and my soul, which thou have redeemed.

24 Ogso tunga mi skal heile dagen kveda ut di rettferd, for dei hev vorte til skam og spott, dei som søkjer mi ulukka.

My tongue also shall talk of thy righteousness all the day long. For they are put to shame, for they are confounded, who seek my hurt.