Salmenes 7
1 Ein siggajon av David, som han song for Herren på grunn av benjaminiten Kus’ ord. Herre, min Gud! Eg flyr til deg; frels meg frå alle mine forfylgjarar og berga meg,
Benyaminli Kûş'un sözlerine ilişkin Davut'un RAB'be okuduğu şigayon Sana sığınıyorum, ya RAB Tanrım! Peşime düşenlerden kurtar beni, Özgür kıl.
2 so han ikkje som ei løva skal riva ut mi sjæl, riva sund, og ingen som bergar!
Yoksa aslan gibi parçalayacaklar beni, Kurtaracak biri yok diye, Lime lime edecekler etimi.
3 Herre, min Gud! Dersom eg hev gjort dette, dersom det er urett i mine hender,
Ya RAB Tanrım, eğer şunu yaptıysam: Birine haksızlık ettiysem,
4 dersom eg hev gjort vondt imot den som heldt fred med meg, og plundra den som trengde meg utan orsak:
Dostuma ihanet ettiysem, Düşmanımı nedensiz soyduysam,
5 so lat fienden forfylgja mi sjæl og nå henne og trøda ned mitt liv til jordi og leggja mi æra i moldi! (Sela)
Ardıma düşsün düşman, Yakalasın beni, Canımı yerde çiğnesin, Ayak altına alsın onurumu. (Sela)
6 Statt upp, Herre, i din vreide! reis deg upp imot ofsen hjå deim som trengjer meg, og vakna upp til hjelp for meg, du som hev påbode dom!
Öfkeyle kalk, ya RAB! Düşmanlarımın gazabına karşı çık! Benim için uyan! Buyur, adalet olsun.
7 Og lat ei samling av folkeslag standa rundt ikring deg, og far upp att yver deim til det høge!
Uluslar topluluğu çevreni sarsın, Onları yüce katından yönet.
8 Herren held dom yver folki. Døm meg, Herre, etter mi rettferd og etter den uskyld som er hjå meg!
RAB halkları yargılar; Beni de yargıla, ya RAB, Doğruluğuma, dürüstlüğüme göre.
9 Lat då vondskapen hjå dei ugudlege få ende, og styrk den rettferdige! For du er den som prøver hjarto og nyro, ein rettferdig Gud.
Ey adil Tanrım! Kötülerin kötülüğü son bulsun, Doğrular güvene kavuşsun, Sen ki akılları, gönülleri sınarsın.
10 Min skjold er hjå Gud, han frelser deim som er trugne i hjarta.
Tanrı kalkan gibi yanıbaşımda, Temiz yüreklileri O kurtarır.
11 Gud er ein rettferdig domar, og ein Gud som harmast kvar dag.
Tanrı adil bir yargıçtır, Öyle bir Tanrı ki, her gün öfke saçar.
12 So framt ein ikkje vender um, so kvesser han sitt sverd; sin boge hev han spent og gjort ferdig
Kötüler yola gelmezse, Tanrı kılıcını biler, Yayını gerip hedefine kurar.
13 og stelt til banevåpn til rettes imot honom; sine piler gjer han brennande.
Hazır bekler ölümcül silahları, Alevli okları.
14 Sjå, han skal til å føda misgjerning; han gjeng med ulukka og føder lygn.
İşte kötü insan kötülük sancıları çekiyor, Fesada gebe kalmış, Yalan doğuruyor.
15 Ei grav hev han grave og hola ut; men han fell i den greft som han gjorde.
Bir kuyu açıp kazıyor, Kazdığı kuyuya kendisi düşüyor.
16 Den ulukka han gjer, kjem att yver hans hovud, og yver hans kvervel fell hans valdsverk ned.
Kötülüğü kendi başına gelecek, Zorbalığı kendi tepesine inecek.
17 Eg vil prisa Herren etter hans rettferd og lovsyngja namnet åt Herren den Høgste.
Şükredeyim doğruluğu için RAB'be, Yüce RAB'bin adını ilahilerle öveyim.
