Salmenes 7
1 Ein siggajon av David, som han song for Herren på grunn av benjaminiten Kus’ ord. Herre, min Gud! Eg flyr til deg; frels meg frå alle mine forfylgjarar og berga meg,
Ég treysti þér, Drottinn, Guð minn, að þú frelsir mig frá þeim sem ofsækja mig.
2 so han ikkje som ei løva skal riva ut mi sjæl, riva sund, og ingen som bergar!
Þeir vilja ráðast á mig úr launsátri eins og ljón, særa mig og draga burt hálfdauðan. Láttu það ekki takast!
3 Herre, min Gud! Dersom eg hev gjort dette, dersom det er urett i mine hender,
En Drottinn, ef ég hefði illt fyrir stafni
4 dersom eg hev gjort vondt imot den som heldt fred med meg, og plundra den som trengde meg utan orsak:
– ef ég launaði gott með illu eða beitti nágranna mína órétti,
5 so lat fienden forfylgja mi sjæl og nå henne og trøda ned mitt liv til jordi og leggja mi æra i moldi! (Sela)
þá væri réttlátt að þú létir óvini mína eyða mér, fella mig og fótum troða.
6 Statt upp, Herre, i din vreide! reis deg upp imot ofsen hjå deim som trengjer meg, og vakna upp til hjelp for meg, du som hev påbode dom!
En Drottinn! Rís þú upp í reiði gegn ofstopa óvina minna. Vakna þú Drottinn! Láttu mig ná rétti mínum!
7 Og lat ei samling av folkeslag standa rundt ikring deg, og far upp att yver deim til det høge!
Safnaðu saman öllum þjóðum. Taktu þér sæti hátt uppi yfir þeim og dæmdu syndir þeirra.
8 Herren held dom yver folki. Døm meg, Herre, etter mi rettferd og etter den uskyld som er hjå meg!
En mig, Drottinn, lýstu mig réttlátan svo allir heyri, auglýstu réttlæti mitt og ráðvendni.
9 Lat då vondskapen hjå dei ugudlege få ende, og styrk den rettferdige! For du er den som prøver hjarto og nyro, ein rettferdig Gud.
Stöðvaðu alla illsku, Drottinn, og blessa þá sem í einlægni tilbiðja þig. Því að þú, réttláti Guð, kannar hugarfylgsni mannanna og rannsakar viðhorf þeirra og tilgang.
10 Min skjold er hjå Gud, han frelser deim som er trugne i hjarta.
Guð er skjöldur minn. Hann mun vernda mig. Hann frelsar þá sem hjartahreinir eru.
11 Gud er ein rettferdig domar, og ein Gud som harmast kvar dag.
Guð er fullkomlega réttlátur dómari og dag hvern gremst honum illska hinna vondu.
12 So framt ein ikkje vender um, so kvesser han sitt sverd; sin boge hev han spent og gjort ferdig
Ef þeir iðrast ekki mun hann bregða sverði og eyða þeim. Hann hefur spennt boga sinn
13 og stelt til banevåpn til rettes imot honom; sine piler gjer han brennande.
og lagt eldlegar örvar á streng, – banvænar örvar.
14 Sjå, han skal til å føda misgjerning; han gjeng med ulukka og føder lygn.
Hinn illi bruggar launráð og íhugar vélabrögð sín. Hann lætur til skarar skríða með lygum og svikum.
15 Ei grav hev han grave og hola ut; men han fell i den greft som han gjorde.
Hann falli á eigin bragði.
16 Den ulukka han gjer, kjem att yver hans hovud, og yver hans kvervel fell hans valdsverk ned.
Ofbeldið sem hann ætlaði öðrum, verði honum sjálfum að fjörtjóni.
17 Eg vil prisa Herren etter hans rettferd og lovsyngja namnet åt Herren den Høgste.
Ég lofa og vegsama Drottinn, því hann er góður. Ég vil lofsyngja nafni Drottins, honum sem er öllum drottnum æðri.
