Salmenes 69
1 Til songmeisteren, etter «Liljor»; av David. Frels meg, Gud! for vatni trengjer seg inn på livet.
Müzik şefi için - “Zambaklar” makamında - Davut'un mezmuru Kurtar beni, ey Tanrı, Sular boyuma ulaştı.
2 Eg er sokken ned i det djupe dike der det inkje fotfeste er, eg er komen ut i ovdjupe vatn, og flodi fløymer yver meg.
Dipsiz batağa gömülüyorum, Basacak yer yok. Derin sulara battım, Sellere kapıldım.
3 Eg er trøytt av mi roping, det brenn i min strupe, mine augo er upptærde, med di eg ventar på min Gud.
Tükendim feryat etmekten, Boğazım kurudu; Gözlerimin feri sönüyor Tanrım'ı beklemekten.
4 Fleire enn håri på mitt hovud er dei som hatar meg utan orsak, mange er dei som vil meg tyna meg, som utan grunn er mine fiendar; det eg ikkje hev rana, skal eg no gjeva attende.
Yok yere benden nefret edenler Saçlarımdan daha çok. Kalabalıktır canıma kasteden haksız düşmanlarım. Çalmadığım malı nasıl geri verebilirim?
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all mi syndeskuld er ikkje løynd for deg.
Akılsızlığımı biliyorsun, ey Tanrı, Suçlarım senden gizli değil.
6 Lat deim ved meg ikkje verta til skammar, dei som ventar på deg, Herre, Herre, allhers drott! Lat deim ikkje ved meg verta skjemde, dei som søkjer deg, Israels Gud!
Ya Rab, Her Şeye Egemen RAB, Utanmasın sana umut bağlayanlar benim yüzümden! Ey İsrail'in Tanrısı, Benim yüzümden sana yönelenler rezil olmasın!
7 For di skuld ber eg hæding, skjemsla ligg yver mitt andlit.
Senin uğruna hakarete katlandım, Utanç kapladı yüzümü.
8 Eg hev vorte framand hjå brørne mine, og ein utlending hjå borni til mor mi.
Kardeşlerime yabancı, Annemin öz oğullarına uzak kaldım.
9 For brennhug for ditt hus hev ete meg upp, og deira spottord som spottar deg, hev falle på meg.
Çünkü evin için gösterdiğim gayret beni yiyip bitirdi, Sana edilen hakaretlere ben uğradım.
10 Då mi sjæl græt medan eg fasta, vart eg spotta for det.
Oruç tutup ağlayınca, Yine hakarete uğradım.
11 Då eg laga ein sekk til klædde for meg, vart eg eit ordtøke for deim.
Çula büründüğüm zaman Alay konusu oldum.
12 Dei som sit i porten, røder um meg, og drikkarane syng um meg.
Kent kapısında oturanlar beni çekiştiriyor, Sarhoşların türküsü oldum.
13 Men eg kjem med mi bøn til deg, Herre, i nådetidi, Gud, for di store miskunn; svara meg med di trufaste hjelp!
Ama benim duam sanadır, ya RAB. Ey Tanrı, sevginin bolluğuyla, Güvenilir kurtarışınla uygun gördüğünde Yanıtla beni.
14 Fria meg ut or søyla, og lat meg ikkje søkka! Lat meg verta utfria frå deim som hatar meg og frå dei djupe vatni!
Beni çamurdan kurtar, İzin verme batmama; Benden nefret edenlerden, Derin sulardan kurtulayım.
15 Lat ikkje vatsflodi fløyma yver meg, og ikkje djupet svelgja meg, og heller ikkje brunnen lata att sitt gap yver meg!
Seller beni sürüklemesin, Engin beni yutmasın, Ölüm çukuru ağzını üstüme kapamasın.
16 Svara meg, Herre, for din nåde er god, etter di store miskunn vend deg til meg!
Yanıt ver bana, ya RAB, Çünkü sevgin iyidir. Yüzünü çevir bana büyük merhametinle!
17 Og løyn ikkje di åsyn for tenaren din, for eg er i naud; svara meg snart!
Kulundan yüzünü gizleme, Çünkü sıkıntıdayım, hemen yanıtla beni!
18 Kom nær til mi sjæl, løys henne ut! Frels meg for mine fiendar skuld!
Yaklaş bana, kurtar canımı, Al başımdan düşmanlarımı.
19 Du kjenner mi spott og skam og vanæra, for di åsyn stend alle dei som trengjer meg.
Bana nasıl hakaret edildiğini, Utandığımı, rezil olduğumu biliyorsun; Düşmanlarımın hepsi senin önünde.
20 Spottord hev brote mitt hjarta sund, so eg er sjuk; eg venta på medynk, men der var ingi, og på trøystarar, men eg fann ingen.
Hakaret kalbimi kırdı, dertliyim, Acılarımı paylaşacak birini bekledim, çıkmadı, Avutacak birini aradım, bulamadım.
21 Og dei gav meg gall å eta, og då eg var tyrst, gav dei meg eddik å drikka.
Yiyeceğime zehir kattılar, Sirke içirdiler susadığımda.
22 Lat bordet deira framfyre deim verta ei snara, og ei gildra for deim når dei er trygge!
Önlerindeki sofra tuzak olsun onlara, Yandaşları için kapan olsun!
23 Lat augo deira dimmast so dei ikkje ser, og lat deira lender alltid skjelva!
Gözleri kararsın, göremesinler! Bellerini hep bükük tut!
24 Renn ut yver deim din vreide, og lat din brennande harm nå deim!
Gazabını yağdır üzerlerine, Öfkenin ateşi yapışsın yakalarına!
25 Lat deira bustad verta øydd, lat det ingen vera som bur i deira tjeld!
Issız kalsın konakları, Çadırlarında oturan olmasın!
26 For dei forfylgjer den som du hev slege, og dei fortel um pinsla åt deim som du hev gjenomstunge.
Çünkü senin vurduğun insanlara zulmediyor, Yaraladığın insanların acısını konuşuyorlar.
27 Lat deim leggja syndeskuld til si syndeskuld, og lat deim ikkje koma til di rettferd!
Ceza yağdır başlarına, Senin tarafından aklanmasınlar!
28 Lat deim verta utstrokne or livsens bok, og ikkje verta innskrivne med dei rettferdige!
Yaşam kitabından silinsin adları, Doğrularla yan yana yazılmasınlar!
29 Men eg er ein arming full av verk, Gud, lat di frelsa berga meg!
Bense ezilmiş ve kederliyim, Senin kurtarışın, ey Tanrı, bana bir kale olsun!
30 Eg vil lova Guds namn med song og høglova honom med takksegjing,
Tanrı'nın adını ezgilerle öveceğim, Şükranlarımla O'nu yücelteceğim.
31 og det skal tekkjast Herren betre enn ein ung ukse med horn og klauver.
RAB'bi bir öküzden, Boynuzlu, tırnaklı bir boğadan Daha çok hoşnut eder bu.
32 Når spaklyndte ser det, vil dei gleda seg; de som søkjer Gud - må dykkar hjarta liva!
Mazlumlar bunu görünce sevinsin, Ey Tanrı'ya yönelen sizler, yüreğiniz canlansın.
33 For Herren høyrer på dei fatige, og sine fangar vanvyrder han ikkje.
Çünkü RAB yoksulları işitir, Kendi tutsak halkını hor görmez.
34 Himmel og jord skal lova honom, havet og alt som krek i det.
O'na övgüler sunun, ey yer, gök, Denizler ve onlardaki bütün canlılar!
35 For Gud skal frelsa Sion og byggja byarne i Juda, og dei skal bu der og eiga deim.
Çünkü Tanrı Siyon'u kurtaracak, Yahuda kentlerini onaracak; Halk oraya yerleşip sahibi olacak.
36 Og avkjømet til hans tenarar skal erva deim, og dei som elskar hans namn, skal bu der.
Kullarının çocukları orayı miras alacak, O'nun adını sevenler orada oturacak.
