< Salmenes 69 >
1 Til songmeisteren, etter «Liljor»; av David. Frels meg, Gud! for vatni trengjer seg inn på livet.
For the chief musician; set to Shoshannim. A psalm of David. Save me, God; for the waters have put my life in danger.
2 Eg er sokken ned i det djupe dike der det inkje fotfeste er, eg er komen ut i ovdjupe vatn, og flodi fløymer yver meg.
I sink in deep mire, where there is no place to stand; I have come into deep waters, where the floods flow over me.
3 Eg er trøytt av mi roping, det brenn i min strupe, mine augo er upptærde, med di eg ventar på min Gud.
I am weary with my crying; my throat is dry; my eyes fail while I wait for my God.
4 Fleire enn håri på mitt hovud er dei som hatar meg utan orsak, mange er dei som vil meg tyna meg, som utan grunn er mine fiendar; det eg ikkje hev rana, skal eg no gjeva attende.
Those who hate me without a cause are more than the hairs on my head; those who would cut me off, being my enemies for wrong reasons, are mighty; what I did not steal, I have to give back.
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all mi syndeskuld er ikkje løynd for deg.
God, you know my foolishness, and my sins are not hidden from you.
6 Lat deim ved meg ikkje verta til skammar, dei som ventar på deg, Herre, Herre, allhers drott! Lat deim ikkje ved meg verta skjemde, dei som søkjer deg, Israels Gud!
Let not those who hope in you be put to shame because of me, Lord Yahweh of hosts; let not those who seek you be brought to dishonor because of me, God of Israel.
7 For di skuld ber eg hæding, skjemsla ligg yver mitt andlit.
For your sake I have borne rebuke; shame has covered my face.
8 Eg hev vorte framand hjå brørne mine, og ein utlending hjå borni til mor mi.
I have become a stranger to my brothers, an alien to my mother's children.
9 For brennhug for ditt hus hev ete meg upp, og deira spottord som spottar deg, hev falle på meg.
For the zeal of your house has eaten me up, and the rebukes of those who rebuke you have fallen on me.
10 Då mi sjæl græt medan eg fasta, vart eg spotta for det.
When I wept and did not eat food, they insulted me.
11 Då eg laga ein sekk til klædde for meg, vart eg eit ordtøke for deim.
When I made sackcloth my clothing, I became the object of a proverb to them.
12 Dei som sit i porten, røder um meg, og drikkarane syng um meg.
Those who sit in the city gate talk about me; I am a song of drunkards.
13 Men eg kjem med mi bøn til deg, Herre, i nådetidi, Gud, for di store miskunn; svara meg med di trufaste hjelp!
But as for me, my prayer is to you, Yahweh, at a time that you will accept; answer me in the trustworthiness of your salvation.
14 Fria meg ut or søyla, og lat meg ikkje søkka! Lat meg verta utfria frå deim som hatar meg og frå dei djupe vatni!
Pull me out of the mire, and do not let me sink; let me be taken away from those who hate me and rescued out of the deep waters.
15 Lat ikkje vatsflodi fløyma yver meg, og ikkje djupet svelgja meg, og heller ikkje brunnen lata att sitt gap yver meg!
Do not let the floods of water overwhelm me, neither let the deep swallow me up. Do not let the pit shut its mouth on me.
16 Svara meg, Herre, for din nåde er god, etter di store miskunn vend deg til meg!
Answer me, Yahweh, for your covenant faithfulness is good; because your mercies for me are many, turn to me.
17 Og løyn ikkje di åsyn for tenaren din, for eg er i naud; svara meg snart!
Do not hide your face from your servant, for I am in distress; answer me quickly.
18 Kom nær til mi sjæl, løys henne ut! Frels meg for mine fiendar skuld!
Come to me and redeem me. Because of my enemies, ransom me.
19 Du kjenner mi spott og skam og vanæra, for di åsyn stend alle dei som trengjer meg.
You know my rebuke, my shame, and my dishonor; my adversaries are all before you.
20 Spottord hev brote mitt hjarta sund, so eg er sjuk; eg venta på medynk, men der var ingi, og på trøystarar, men eg fann ingen.
Rebuke has broken my heart; I am full of heaviness; I looked for someone to take pity, but there was none; I looked for comforters, but I found none.
21 Og dei gav meg gall å eta, og då eg var tyrst, gav dei meg eddik å drikka.
They gave me poison for my food; in my thirst they gave me vinegar to drink.
22 Lat bordet deira framfyre deim verta ei snara, og ei gildra for deim når dei er trygge!
Let their table before them become a snare; when they think they are in safety, let it become a trap.
23 Lat augo deira dimmast so dei ikkje ser, og lat deira lender alltid skjelva!
Let their eyes be darkened so that they cannot see; and always make their loins shake.
24 Renn ut yver deim din vreide, og lat din brennande harm nå deim!
Pour out your indignation on them, and let the fierceness of your anger overtake them.
25 Lat deira bustad verta øydd, lat det ingen vera som bur i deira tjeld!
Let their place be a desolation; let no one live in their tents.
26 For dei forfylgjer den som du hev slege, og dei fortel um pinsla åt deim som du hev gjenomstunge.
For they persecuted the one you struck down. They repeated the account of the pain of those you have wounded.
27 Lat deim leggja syndeskuld til si syndeskuld, og lat deim ikkje koma til di rettferd!
Accuse them of having committed iniquity after iniquity; do not let them come into your righteous victory.
28 Lat deim verta utstrokne or livsens bok, og ikkje verta innskrivne med dei rettferdige!
Let them be blotted out of the Book of Life and not be written down along with the righteous.
29 Men eg er ein arming full av verk, Gud, lat di frelsa berga meg!
But I am poor and sorrowful; let your salvation, God, set me up on high.
30 Eg vil lova Guds namn med song og høglova honom med takksegjing,
I will praise the name of God with a song and will exalt him with thanksgiving.
31 og det skal tekkjast Herren betre enn ein ung ukse med horn og klauver.
That will please Yahweh better than an ox or a bull that has horns and hooves.
32 Når spaklyndte ser det, vil dei gleda seg; de som søkjer Gud - må dykkar hjarta liva!
The meek have seen it and are glad; you who seek after God, let your hearts live.
33 For Herren høyrer på dei fatige, og sine fangar vanvyrder han ikkje.
For Yahweh hears the needy and does not despise his prisoners.
34 Himmel og jord skal lova honom, havet og alt som krek i det.
Let heaven and earth praise him, the seas and everything that moves in them.
35 For Gud skal frelsa Sion og byggja byarne i Juda, og dei skal bu der og eiga deim.
For God will save Zion and will rebuild the cities of Judah; the people will live there and have it as a possession.
36 Og avkjømet til hans tenarar skal erva deim, og dei som elskar hans namn, skal bu der.
His servants' descendants will inherit it; and those who love his name will live there.