Salmenes 69
1 Til songmeisteren, etter «Liljor»; av David. Frels meg, Gud! for vatni trengjer seg inn på livet.
To the Chief Musician. On "The Lilies." David’s. Save me, O God, For waters have entered as far as the life;
2 Eg er sokken ned i det djupe dike der det inkje fotfeste er, eg er komen ut i ovdjupe vatn, og flodi fløymer yver meg.
I have sunk in deep swamp, Where there is no place to stand, I have come into abysses of waters, Where a flood hath overflowed me;
3 Eg er trøytt av mi roping, det brenn i min strupe, mine augo er upptærde, med di eg ventar på min Gud.
I am weary with mine outcry, Parched is my throat, —Mine eyes have become dim, through waiting for my God.
4 Fleire enn håri på mitt hovud er dei som hatar meg utan orsak, mange er dei som vil meg tyna meg, som utan grunn er mine fiendar; det eg ikkje hev rana, skal eg no gjeva attende.
More than the hairs of my head, Are they who hate me without cause, —Firmer than my bones, Are they who are my foes for false cause, —What I had not plundered, then, had I to restore.
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all mi syndeskuld er ikkje løynd for deg.
O God, thou, hast known my folly, And, my wrong-doings, from thee, have not been hid.
6 Lat deim ved meg ikkje verta til skammar, dei som ventar på deg, Herre, Herre, allhers drott! Lat deim ikkje ved meg verta skjemde, dei som søkjer deg, Israels Gud!
Let them not be ashamed, through me, Who have waited for thee, O My Lord, Yahweh of hosts, —Let them not be confounded, through me, Who are seeking thee, O God of Israel!
7 For di skuld ber eg hæding, skjemsla ligg yver mitt andlit.
Because, for thy sake, have I borne reproach, Confusion hath covered my face;
8 Eg hev vorte framand hjå brørne mine, og ein utlending hjå borni til mor mi.
One estranged, have I become, to my own brethren, Yea, an alien, to the sons of my own mother;
9 For brennhug for ditt hus hev ete meg upp, og deira spottord som spottar deg, hev falle på meg.
Because, zeal for thy house, hath eaten me up, And, the reproaches of them who have reproached thee, have fallen upon me.
10 Då mi sjæl græt medan eg fasta, vart eg spotta for det.
When I have humbled my soul with fasting, Then hath it turned to my reproach;
11 Då eg laga ein sekk til klædde for meg, vart eg eit ordtøke for deim.
When I have made my clothing of sackcloth, Then have I served them for a by-word;
12 Dei som sit i porten, røder um meg, og drikkarane syng um meg.
They who sit in the gate talk against me, —And [against me are] the songs of them who imbibe strong drink.
13 Men eg kjem med mi bøn til deg, Herre, i nådetidi, Gud, for di store miskunn; svara meg med di trufaste hjelp!
But, as for me, my prayer shall be unto thee, O Yahweh, in a time of acceptance, O God, in the abounding of thy lovingkindness, answer me with thy saving faithfulness.
14 Fria meg ut or søyla, og lat meg ikkje søkka! Lat meg verta utfria frå deim som hatar meg og frå dei djupe vatni!
Rescue me out of the mire, lest I sink, Let me be rescued, From my haters, and, From abysses of waters:
15 Lat ikkje vatsflodi fløyma yver meg, og ikkje djupet svelgja meg, og heller ikkje brunnen lata att sitt gap yver meg!
Let not a flood of waters overflow me, And let not the depth swallow me up, Neither let the well close, over me, her mouth.
16 Svara meg, Herre, for din nåde er god, etter di store miskunn vend deg til meg!
Answer me, O Yahweh, for good is thy lovingkindness, According to the abounding of thy compassions, turn thou towards me:
17 Og løyn ikkje di åsyn for tenaren din, for eg er i naud; svara meg snart!
Then do not hide thy face from thy servant, Because I am in distress, haste thou—answer me!
18 Kom nær til mi sjæl, løys henne ut! Frels meg for mine fiendar skuld!
Oh draw near unto my soul—redeem it, Because of mine enemies, ransom me.
19 Du kjenner mi spott og skam og vanæra, for di åsyn stend alle dei som trengjer meg.
Thou, knowest my reproach, and my shame, and my confusion, Before thee, are all mine adversaries.
20 Spottord hev brote mitt hjarta sund, so eg er sjuk; eg venta på medynk, men der var ingi, og på trøystarar, men eg fann ingen.
Reproach hath broken my heart, and I am weak, —Though I waited for one to pity me, yet there was none, And for comforters, yet I found not any.
21 Og dei gav meg gall å eta, og då eg var tyrst, gav dei meg eddik å drikka.
But they put in my food—poison! And, for my thirst, they gave for my drink—vinegar!
22 Lat bordet deira framfyre deim verta ei snara, og ei gildra for deim når dei er trygge!
Let their table, before them, become a snare, And unto their friends, a lure;
23 Lat augo deira dimmast so dei ikkje ser, og lat deira lender alltid skjelva!
Let their eyes become too dim to see, And, their loins, continually cause thou to shake;
24 Renn ut yver deim din vreide, og lat din brennande harm nå deim!
Pour out over them thine indignation, And let, the glow of thine anger, overtake them:
25 Lat deira bustad verta øydd, lat det ingen vera som bur i deira tjeld!
Let their encampment become desolate, In their tents, be there none to dwell:
26 For dei forfylgjer den som du hev slege, og dei fortel um pinsla åt deim som du hev gjenomstunge.
For, whom, thou thyself, hadst smitten, they pursued, And, unto the pain of thy wounded ones, they must needs add.
27 Lat deim leggja syndeskuld til si syndeskuld, og lat deim ikkje koma til di rettferd!
Lay punishment on their iniquity, And let them not enter into thy righteousness;
28 Lat deim verta utstrokne or livsens bok, og ikkje verta innskrivne med dei rettferdige!
Let them be blotted out of the book of life, And, with the righteous, let them not be enrolled.
29 Men eg er ein arming full av verk, Gud, lat di frelsa berga meg!
I, then, am humbled and in pain, Thy salvation, O God, may it set me on high.
30 Eg vil lova Guds namn med song og høglova honom med takksegjing,
I will praise the Name of God with a song, And will magnify him with thanksgiving;
31 og det skal tekkjast Herren betre enn ein ung ukse med horn og klauver.
So shall it be more pleasing to Yahweh than a bullock of the herd, Showing horn [and] divided hoof.
32 Når spaklyndte ser det, vil dei gleda seg; de som søkjer Gud - må dykkar hjarta liva!
The humbled have seen—they rejoice! Ye seekers of God, let your heart, then, revive;
33 For Herren høyrer på dei fatige, og sine fangar vanvyrder han ikkje.
For, a Hearkener to the needy, is Yahweh, And, his prisoners, hath he not despised.
34 Himmel og jord skal lova honom, havet og alt som krek i det.
Let the heavens and the earth, praise him, The seas, and everything that creepeth therein.
35 For Gud skal frelsa Sion og byggja byarne i Juda, og dei skal bu der og eiga deim.
For, God, will save Zion, And build the cities of Judah, So shall men dwell there, and possess it:
36 Og avkjømet til hans tenarar skal erva deim, og dei som elskar hans namn, skal bu der.
Yea, the seed of his servants, shall inherit it, And, the lovers of his Name, shall settle down therein.
