Salmenes 69
1 Til songmeisteren, etter «Liljor»; av David. Frels meg, Gud! for vatni trengjer seg inn på livet.
For the leader. On shoshannim. Of David. Save me, O God; for the waters are threatening my life.
2 Eg er sokken ned i det djupe dike der det inkje fotfeste er, eg er komen ut i ovdjupe vatn, og flodi fløymer yver meg.
I am sunk in depths of mire, where ground there is none. I am come into deep deep waters, the flood overwhelms me.
3 Eg er trøytt av mi roping, det brenn i min strupe, mine augo er upptærde, med di eg ventar på min Gud.
I am weary of crying, my throat is parched, my eyes are wasted with waiting for God.
4 Fleire enn håri på mitt hovud er dei som hatar meg utan orsak, mange er dei som vil meg tyna meg, som utan grunn er mine fiendar; det eg ikkje hev rana, skal eg no gjeva attende.
More than the hairs of my head are those who wantonly hate me. More than my bones in number are those who are falsely my foes. That which I never robbed, how am I then to restore?
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all mi syndeskuld er ikkje løynd for deg.
O God, you know my folly, my guilt is not hidden from you.
6 Lat deim ved meg ikkje verta til skammar, dei som ventar på deg, Herre, Herre, allhers drott! Lat deim ikkje ved meg verta skjemde, dei som søkjer deg, Israels Gud!
Through me let not any be shamed, who wait for you, Lord God of hosts. Through me let not those be confounded who seek you, O God of Israel.
7 For di skuld ber eg hæding, skjemsla ligg yver mitt andlit.
It’s in your cause that I have borne taunts, and my face has been covered with shame;
8 Eg hev vorte framand hjå brørne mine, og ein utlending hjå borni til mor mi.
I became to my kindred a foreigner, to my mother’s sons a stranger.
9 For brennhug for ditt hus hev ete meg upp, og deira spottord som spottar deg, hev falle på meg.
It was zeal for your house that consumed me, and the insults they hurled at you fell upon me.
10 Då mi sjæl græt medan eg fasta, vart eg spotta for det.
When I chastened myself with fasting, they took occasion to taunt me.
11 Då eg laga ein sekk til klædde for meg, vart eg eit ordtøke for deim.
When I put on a garment of sackcloth, they made me the theme of a taunt-song.
12 Dei som sit i porten, røder um meg, og drikkarane syng um meg.
Those who sit in the gate make sport of me in the music of drunken songs.
13 Men eg kjem med mi bøn til deg, Herre, i nådetidi, Gud, for di store miskunn; svara meg med di trufaste hjelp!
But I pray to you, Lord, for a time of favour. In your great love answer me; with your loyal help, save me
14 Fria meg ut or søyla, og lat meg ikkje søkka! Lat meg verta utfria frå deim som hatar meg og frå dei djupe vatni!
from sinking down in the mire. Lift me out of the deep deep waters,
15 Lat ikkje vatsflodi fløyma yver meg, og ikkje djupet svelgja meg, og heller ikkje brunnen lata att sitt gap yver meg!
that the rushing flood may not drown me, that the deep may not swallow me up, nor the pit close her mouth upon me.
16 Svara meg, Herre, for din nåde er god, etter di store miskunn vend deg til meg!
Answer me, Lord, in your gracious kindness, turn to me in your great compassion.
17 Og løyn ikkje di åsyn for tenaren din, for eg er i naud; svara meg snart!
Hide not your face from your servant, for I am in trouble; O answer me speedily.
18 Kom nær til mi sjæl, løys henne ut! Frels meg for mine fiendar skuld!
Draw near to me, redeem me; because of my enemies, ransom me.
19 Du kjenner mi spott og skam og vanæra, for di åsyn stend alle dei som trengjer meg.
You know how I am insulted; in your sight are all my foes.
20 Spottord hev brote mitt hjarta sund, so eg er sjuk; eg venta på medynk, men der var ingi, og på trøystarar, men eg fann ingen.
Insult has broken my heart, past cure are my shame and confusion. For pity I looked – there was none! And for comforters, but I found none.
21 Og dei gav meg gall å eta, og då eg var tyrst, gav dei meg eddik å drikka.
Poison they gave me for food, and to slake my thirst they gave vinegar.
22 Lat bordet deira framfyre deim verta ei snara, og ei gildra for deim når dei er trygge!
May their table, outspread, be a trap to them, and their peace-offerings be a snare.
23 Lat augo deira dimmast so dei ikkje ser, og lat deira lender alltid skjelva!
May their eyes be darkened and blind, make them shake without ceasing.
24 Renn ut yver deim din vreide, og lat din brennande harm nå deim!
Pour your indignation upon them, let your burning wrath overtake them.
25 Lat deira bustad verta øydd, lat det ingen vera som bur i deira tjeld!
May their camp be a desolation, in their tents be there none to live.
26 For dei forfylgjer den som du hev slege, og dei fortel um pinsla åt deim som du hev gjenomstunge.
For those whom you struck, they persecute, and those whom you wounded, they pain yet more.
27 Lat deim leggja syndeskuld til si syndeskuld, og lat deim ikkje koma til di rettferd!
Charge them with sin upon sin, may they not be acquitted by you.
28 Lat deim verta utstrokne or livsens bok, og ikkje verta innskrivne med dei rettferdige!
From the book of life be they blotted, may their names not be written with the righteous.
29 Men eg er ein arming full av verk, Gud, lat di frelsa berga meg!
Lift me, O God, by your help above my pain and misery.
30 Eg vil lova Guds namn med song og høglova honom med takksegjing,
Then will I praise God in song and magnify him with thanksgiving,
31 og det skal tekkjast Herren betre enn ein ung ukse med horn og klauver.
which shall please the Lord better than ox, or than bullock with horns and hoofs.
32 Når spaklyndte ser det, vil dei gleda seg; de som søkjer Gud - må dykkar hjarta liva!
The oppressed shall rejoice at the sight. You who seek after God, let your heart revive.
33 For Herren høyrer på dei fatige, og sine fangar vanvyrder han ikkje.
For the Lord listens to the poor, he does not despise his prisoners.
34 Himmel og jord skal lova honom, havet og alt som krek i det.
Let the heavens and the earth sing his praises, the seas, and all creatures that move in them.
35 For Gud skal frelsa Sion og byggja byarne i Juda, og dei skal bu der og eiga deim.
For God will bring help to Zion, and build up the cities of Judah, his people shall live there in possession.
36 Og avkjømet til hans tenarar skal erva deim, og dei som elskar hans namn, skal bu der.
His servants’ children shall have it for heritage, and those who love him shall live therein.
