Salmenes 69
1 Til songmeisteren, etter «Liljor»; av David. Frels meg, Gud! for vatni trengjer seg inn på livet.
To the chief music-maker; put to Shoshannim. Of David. Be my saviour, O God; because the waters have come in, even to my neck.
2 Eg er sokken ned i det djupe dike der det inkje fotfeste er, eg er komen ut i ovdjupe vatn, og flodi fløymer yver meg.
My feet are deep in the soft earth, where there is no support; I have come into deep waters, the waves are flowing over me.
3 Eg er trøytt av mi roping, det brenn i min strupe, mine augo er upptærde, med di eg ventar på min Gud.
I am tired with my crying; my throat is burning: my eyes are wasted with waiting for my God.
4 Fleire enn håri på mitt hovud er dei som hatar meg utan orsak, mange er dei som vil meg tyna meg, som utan grunn er mine fiendar; det eg ikkje hev rana, skal eg no gjeva attende.
Those who have hate for me without cause are greater in number than the hairs of my head; those who are against me, falsely desiring my destruction, are very strong; I gave back what I had not taken away.
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all mi syndeskuld er ikkje løynd for deg.
O God, you see how foolish I am; and my wrongdoing is clear to you.
6 Lat deim ved meg ikkje verta til skammar, dei som ventar på deg, Herre, Herre, allhers drott! Lat deim ikkje ved meg verta skjemde, dei som søkjer deg, Israels Gud!
Let not those who have hope in you be put to shame because of me, O Lord God of armies: let not those who are waiting for you be made low because of me, O God of Israel.
7 For di skuld ber eg hæding, skjemsla ligg yver mitt andlit.
I have been wounded with sharp words because of you; my face has been covered with shame.
8 Eg hev vorte framand hjå brørne mine, og ein utlending hjå borni til mor mi.
I have become strange to my brothers, and like a man from a far country to my mother's children.
9 For brennhug for ditt hus hev ete meg upp, og deira spottord som spottar deg, hev falle på meg.
I am on fire with passion for your house; and the hard things which are said about you have come on me.
10 Då mi sjæl græt medan eg fasta, vart eg spotta for det.
My bitter weeping, and my going without food, were turned to my shame.
11 Då eg laga ein sekk til klædde for meg, vart eg eit ordtøke for deim.
When I put on the clothing of grief, they said evil of me.
12 Dei som sit i porten, røder um meg, og drikkarane syng um meg.
I am a cause of wonder to those in authority; a song to those who are given to strong drink.
13 Men eg kjem med mi bøn til deg, Herre, i nådetidi, Gud, for di store miskunn; svara meg med di trufaste hjelp!
But as for me, let my prayer be made to you, O Lord, at a time when you are pleased; O God, give me an answer in your great mercy, for your salvation is certain.
14 Fria meg ut or søyla, og lat meg ikkje søkka! Lat meg verta utfria frå deim som hatar meg og frå dei djupe vatni!
Take me from the grip of the sticky earth, so that I may not go down into it; let me be lifted up from the deep waters.
15 Lat ikkje vatsflodi fløyma yver meg, og ikkje djupet svelgja meg, og heller ikkje brunnen lata att sitt gap yver meg!
Let me not be covered by the flowing waters; let not the deep waters go over my head, and let me not be shut up in the underworld.
16 Svara meg, Herre, for din nåde er god, etter di store miskunn vend deg til meg!
Give an answer to my words, O Lord; for your mercy is good: be turned to me, because of your great pity.
17 Og løyn ikkje di åsyn for tenaren din, for eg er i naud; svara meg snart!
Let not your face be covered from your servant, for I am in trouble; quickly give me an answer.
18 Kom nær til mi sjæl, løys henne ut! Frels meg for mine fiendar skuld!
Come near to my soul, for its salvation: be my saviour, because of those who are against me.
19 Du kjenner mi spott og skam og vanæra, for di åsyn stend alle dei som trengjer meg.
You have seen my shame, how I was laughed at and made low; my haters are all before you.
20 Spottord hev brote mitt hjarta sund, so eg er sjuk; eg venta på medynk, men der var ingi, og på trøystarar, men eg fann ingen.
My heart is broken by bitter words, I am full of grief; I made a search for some to have pity on me, but there was no one; I had no comforter.
21 Og dei gav meg gall å eta, og då eg var tyrst, gav dei meg eddik å drikka.
They gave me poison for my food; and bitter wine for my drink.
22 Lat bordet deira framfyre deim verta ei snara, og ei gildra for deim når dei er trygge!
Let their table before them be for their destruction; let their feasts become a net to take them.
23 Lat augo deira dimmast so dei ikkje ser, og lat deira lender alltid skjelva!
Let their eyes be blind so that they may not see; let their bodies for ever be shaking.
24 Renn ut yver deim din vreide, og lat din brennande harm nå deim!
Let your curse come on them; let the heat of your wrath overtake them.
25 Lat deira bustad verta øydd, lat det ingen vera som bur i deira tjeld!
Give their houses to destruction, and let there be no one in their tents.
26 For dei forfylgjer den som du hev slege, og dei fortel um pinsla åt deim som du hev gjenomstunge.
Because they are cruel to him against whom your hand is turned; they make bitter the grief of him who is wounded by you.
27 Lat deim leggja syndeskuld til si syndeskuld, og lat deim ikkje koma til di rettferd!
Let their punishment be increased; let them not come into your righteousness.
28 Lat deim verta utstrokne or livsens bok, og ikkje verta innskrivne med dei rettferdige!
Let their names be taken from the book of the living, let them not be numbered with the upright.
29 Men eg er ein arming full av verk, Gud, lat di frelsa berga meg!
But I am poor and full of sorrow; let me be lifted up by your salvation, O Lord.
30 Eg vil lova Guds namn med song og høglova honom med takksegjing,
I will give praise to the name of God with a song; I will give glory to him for what he has done.
31 og det skal tekkjast Herren betre enn ein ung ukse med horn og klauver.
This will be more pleasing to the Lord than an ox, or a young ox of full growth.
32 Når spaklyndte ser det, vil dei gleda seg; de som søkjer Gud - må dykkar hjarta liva!
The poor will see it and be glad: you who are lovers of God, let your hearts have life.
33 For Herren høyrer på dei fatige, og sine fangar vanvyrder han ikkje.
For the ears of the Lord are open to the poor, and he takes thought for his prisoners.
34 Himmel og jord skal lova honom, havet og alt som krek i det.
Let the heavens and the earth give praise to him, the seas, and everything moving in them.
35 For Gud skal frelsa Sion og byggja byarne i Juda, og dei skal bu der og eiga deim.
For God will be the saviour of Zion, and the builder of the towns of Judah; so that it may be their resting-place and heritage.
36 Og avkjømet til hans tenarar skal erva deim, og dei som elskar hans namn, skal bu der.
The seed of his servants will have their part in it, and there the lovers of his name will have rest.
