< Salmenes 69 >

1 Til songmeisteren, etter «Liljor»; av David. Frels meg, Gud! for vatni trengjer seg inn på livet.
Kuom jatend wer e dwol mar “Ondanyo.” Mar Daudi. Resa, yaye Nyasaye, nikech pi oseima nyaka e ngʼuta.
2 Eg er sokken ned i det djupe dike der det inkje fotfeste er, eg er komen ut i ovdjupe vatn, og flodi fløymer yver meg.
Asechako nimo e chwodho matut, kama onge lowo motegno ma ngʼato nyalo chungʼie. Asechopo e chuny pi kama tut, kendo apaka olwora oketa diere.
3 Eg er trøytt av mi roping, det brenn i min strupe, mine augo er upptærde, med di eg ventar på min Gud.
Koro aseywak mondo okonya mi aol; dwonda rewni. Wengena pek, ka amanyo Nyasacha.
4 Fleire enn håri på mitt hovud er dei som hatar meg utan orsak, mange er dei som vil meg tyna meg, som utan grunn er mine fiendar; det eg ikkje hev rana, skal eg no gjeva attende.
Joma ochaya maonge gima omiyo ngʼeny moloyo yie wiya; joma olokore wasika kayiem thoth adier, jogogo madwaro mondo otieka. Ichuna mondo adwok gima ne ok akwalo.
5 Gud, du kjenner min dårskap, og all mi syndeskuld er ikkje løynd for deg.
Ingʼeyo fupa, yaye Nyasaye; kethona ok opondoni.
6 Lat deim ved meg ikkje verta til skammar, dei som ventar på deg, Herre, Herre, allhers drott! Lat deim ikkje ved meg verta skjemde, dei som søkjer deg, Israels Gud!
Mad joma ogeno kuomi kik ne wichkuot nikech an, yaye Ruoth, Jehova Nyasaye Maratego; mad joma manyi kik ne wichkuot nikech an, yaye Nyasach Israel.
7 For di skuld ber eg hæding, skjemsla ligg yver mitt andlit.
Nimar ji yanya to alingʼ alingʼa nikech in, kendo wichkuot obako lela wangʼa.
8 Eg hev vorte framand hjå brørne mine, og ein utlending hjå borni til mor mi.
Achalo wendo ne owetena an kaka jamwa ne yawuot minwa;
9 For brennhug for ditt hus hev ete meg upp, og deira spottord som spottar deg, hev falle på meg.
nikech (hera) matut ma aherogo odi tieka, kendo ayenje mag joma yanyi lwar kuoma.
10 Då mi sjæl græt medan eg fasta, vart eg spotta for det.
Ka aywak kendo atweyo chiemo to pod nyaka ayud ayany;
11 Då eg laga ein sekk til klædde for meg, vart eg eit ordtøke for deim.
ka arwako law ywak, to ji oloka ngero.
12 Dei som sit i porten, røder um meg, og drikkarane syng um meg.
Joma obet e rangach jara, kendo alokora wer ma jokongʼo wero.
13 Men eg kjem med mi bøn til deg, Herre, i nådetidi, Gud, for di store miskunn; svara meg med di trufaste hjelp!
To alami, yaye Jehova Nyasaye, e kinde ma iikori mar konya; kuom herani maduongʼ, yaye Nyasaye, dwoka gi resruok mari mar adier.
14 Fria meg ut or søyla, og lat meg ikkje søkka! Lat meg verta utfria frå deim som hatar meg og frå dei djupe vatni!
Gola oko e chwodho, kik iyie anim; resa e lwet joma ochaya, gola e chuny pi kama tut.
15 Lat ikkje vatsflodi fløyma yver meg, og ikkje djupet svelgja meg, og heller ikkje brunnen lata att sitt gap yver meg!
Kik iwe ohula ywera mi tera kata kut mwonya duto, kata bur matut um dhoge ka an e iye.
16 Svara meg, Herre, for din nåde er god, etter di store miskunn vend deg til meg!
Dwoka, yaye Jehova Nyasaye, dwoka, nikech herani ber; lokri ira kuom kechni maduongʼ.
17 Og løyn ikkje di åsyn for tenaren din, for eg er i naud; svara meg snart!
Kik ipand wangʼi ne jatichni; dwoka piyo, nikech anie chandruok.
18 Kom nær til mi sjæl, løys henne ut! Frels meg for mine fiendar skuld!
Bi machiegni mondo ikonya, resa nikech joma kedo koda.
19 Du kjenner mi spott og skam og vanæra, for di åsyn stend alle dei som trengjer meg.
Ingʼeyo kaka ijara, kaka ikuodo wiya kendo kaka aneno wichkuot; wasika duto ochoma tir.
20 Spottord hev brote mitt hjarta sund, so eg er sjuk; eg venta på medynk, men der var ingi, og på trøystarar, men eg fann ingen.
Ajara osechodo chunya kendo aonge gi kar kony. Ne amanyo joma hoya, to ne ok ayudo kata achiel.
21 Og dei gav meg gall å eta, og då eg var tyrst, gav dei meg eddik å drikka.
Negiketo kedhno e chiemba kendo negimiya kong andwayo mondo otiekna riyo.
22 Lat bordet deira framfyre deim verta ei snara, og ei gildra for deim når dei er trygge!
Mad mesa mochan e nyimgi lokre obadho; kendo mad olokrenegi gir chulo kuor kod otegu.
23 Lat augo deira dimmast so dei ikkje ser, og lat deira lender alltid skjelva!
Mad wengegi dinre mondo kik ginen kendo oguchgi odolre nyaka chiengʼ.
24 Renn ut yver deim din vreide, og lat din brennande harm nå deim!
Ol mirimbi kuomgi; we mirimbi mager omakgi.
25 Lat deira bustad verta øydd, lat det ingen vera som bur i deira tjeld!
Mad miechgi dongʼ gundni; kendo kik iyie ne ngʼato angʼata dag e hembgi.
26 For dei forfylgjer den som du hev slege, og dei fortel um pinsla åt deim som du hev gjenomstunge.
Nimar gisando joma ihinyo kendo giwuoyo kuom lit mag joma ihinyo.
27 Lat deim leggja syndeskuld til si syndeskuld, og lat deim ikkje koma til di rettferd!
Ket ketho e wigi kuom ketho ka ketho ma gitimo; kendo kik iyie giyud warruok mari.
28 Lat deim verta utstrokne or livsens bok, og ikkje verta innskrivne med dei rettferdige!
Mad ruch kargi oko e kitap joma ngima kendo kik kwan-gi kaachiel gi joma kare.
29 Men eg er ein arming full av verk, Gud, lat di frelsa berga meg!
An-gi rem kendo awinjo marach e chunya; mad warruokni rita, yaye Nyasaye.
30 Eg vil lova Guds namn med song og høglova honom med takksegjing,
Abiro pako nying Nyasaye gi wer kendo abiro miyo nyinge duongʼ gi erokamano.
31 og det skal tekkjast Herren betre enn ein ung ukse med horn og klauver.
Mano biro miyo Jehova Nyasaye mor moloyo rwadh pur, moloyo rwath mabwoch man-gi tungene kod ombongʼne.
32 Når spaklyndte ser det, vil dei gleda seg; de som søkjer Gud - må dykkar hjarta liva!
Joma odhier biro neno mi gibed mamor, un ma udwaro Nyasaye mad chunyu bed mangima!
33 For Herren høyrer på dei fatige, og sine fangar vanvyrder han ikkje.
Jehova Nyasaye winjo joma ochando kendo ok olok ngʼeye ne joge motwe.
34 Himmel og jord skal lova honom, havet og alt som krek i det.
Piny gi polo mondo opake, kaachiel gi nembe kod gik moko duto mawuothoe igi,
35 For Gud skal frelsa Sion og byggja byarne i Juda, og dei skal bu der og eiga deim.
nikech Nyasaye biro reso Sayun kendo obiro gero dala mag Juda kendo. Eka ji nodag kanyo kendo ginikawe kaka margi;
36 Og avkjømet til hans tenarar skal erva deim, og dei som elskar hans namn, skal bu der.
enobed girkeni mar koth jotichne, kendo joma ohero nyinge nodag kanyo.

< Salmenes 69 >