< Salmenes 68 >
1 Til songmeisteren; av David; ein salme, ein song. Gud reiser seg, hans fiendar vert spreidde, og dei som hatar honom, flyr for hans åsyn.
Levántese Dios, espárzanse sus enemigos: y huyan los que le aborrecen delante de él.
2 Liksom røyk driv burt, so driv du deim burt; liksom voks brånar for eld, so gjeng dei ugudlege til grunnar for Guds åsyn.
Como es lanzado el humo, los lanzarás: como se derrite la cera delante del fuego, así perecerán los impíos delante de Dios.
3 Og dei rettferdige gled seg, dei fagnar seg for Guds åsyn, dei frygdar seg med gleda.
Mas los justos se alegrarán: regocijarse han delante de Dios, y saltarán de alegría.
4 Syng for Gud, syng lov for hans namn! Bygg veg for han som fer fram i øydemarker, Jah er namnet hans, og fegnast for hans åsyn!
Cantád a Dios, cantád salmos a su nombre: ensalzád al que cabalga sobre los cielos en Jah su nombre: y alegráos delante de él.
5 Far for farlause og domar for enkjor er Gud i sin heilage bustad.
Padre de huérfanos, y defensor de viudas, Dios en la morada de su santuario.
6 Gud gjev dei einslege hus og heim, han fører fangar ut til lukka; berre dei motstridige bur i turrlende.
El Dios que hace habitar los solos en casa: que saca los presos en grillos; mas los rebeldes habitan en sequedad.
7 Gud, då du drog ut framfyre folket ditt, då du skreid fram i øydemarki (Sela)
O! Dios, cuando tú saliste delante de tu pueblo, cuando anduviste por el desierto, (Selah)
8 då skalv jordi, ja, himmelen draup for Guds åsyn, Sinai der burte skalv for Guds, Israels Guds, åsyn.
La tierra tembló; también los cielos destilaron delante de Dios; aquel Sinaí tembló delante de Dios, del Dios de Israel.
9 Rikelegt regn let du falla, Gud, du styrkte arven din då han var utmødd.
Lluvia de voluntades esparciste, o! Dios, a tu heredad; y cuando se cansó, tú la recreaste.
10 Ditt folk sette seg ned i landet; Gud, du var god og reidde det til for armingen.
Tu compañía estaba en ella; por tu bondad acomodabas al pobre, o! Dios.
11 Herren gjev sigersong; ein stor skare av kvinnor kjem med gledebod.
El Señor daba palabra: de las evangelizantes había ejército grande.
12 Kongar yver herar flyr, dei flyr, og ho som sit heime, deiler herfang.
Reyes de ejércitos huían, huían: y la moradora de la casa partía despojos.
13 Når de ligg millom felæger, er det som sylvlagde duvevengjer, og vengfjører med grøn gullglima.
Si fuereis echados entre las ollas, seréis como las alas de la paloma cubierta de plata, y sus plumas con amarillez de oro.
14 Når den Allmegtige spreider kongar der, er det som det snøar på Salmon.
Cuando esparcía el Omnipotente los reyes en ella; ella se emblanquecía como la nieve en Salmón.
15 Eit Guds fjell er Basans fjell, eit fjell med mange kollar er Basans fjell.
El monte de Dios, el monte de Basán: monte alto el monte de Basán.
16 Kvifor ser de skakt, de fjell med mange kollar, til det fjellet der Gud tekkjest å bu? Herren skal og bu der for alltid.
¿Por qué saltasteis, o! montes altos? Este monte amó Dios para su asiento: ciertamente Jehová habitará en él para siempre.
17 Guds vogner er tvo gonger ti tusund, tusund på tusund, Herren er imillom deim, Sinai er i heilagdomen.
Los carros de Dios dos millares de miles de ángeles: el Señor entre ellos, como en Sinaí, así en el santuario.
18 Du for upp i det høge, førde fangar burt, tok gåvor millom menneskje, ogso av dei tråssuge, at du kunde bu der, Herre Gud.
Subiste a lo alto, cautivaste cautividad, tomaste dones para los hombres: y también los rebeldes para que habiten, o! Jah Dios.
19 Lova vere Herren dag etter dag! Legg dei byrd på oss, er Gud vår frelsa. (Sela)
Bendito el Señor, cada día nos colma de mercedes, Dios nuestra salud. (Selah)
20 Gud er for oss ein Gud til frelsa, og hjå Herren, Herren er det utvegar frå dauden.
Dios, Dios nuestro para saludes; y el Señor Jehová tiene salidas para la muerte.
21 Ja, Gud krasar hovudet på sine fiendar, den hærde hovudkruna på honom som ferdast i si syndeskuld.
Ciertamente Dios herirá la cabeza de sus enemigos, la mollera cabelluda de el que camina en sus pecados.
22 Herren segjer: «Frå Basan tek eg deim att, eg vil taka deim att frå havsens djup,
El Señor dijo: De Basán haré volver, haré volver de los profundos de la mar;
23 so foten din må trakka i blod, tunga åt hundarne dine få sin lut av fiendarne.»
Porque tu pie se embermejecerá de sangre de sus enemigos; y la lengua de tus perros de ella.
24 Dei ser di sigersferd, Gud, sigersferdi der min Gud, min konge, fer inn i heilagdomen.
Vieron tus caminos, o! Dios: los caminos de mi Dios, de mi Rey en el santuario.
25 Fyre gjeng songarar, etterpå harpespelarar midt imillom møyar som slær på trummor.
Los cantores iban delante, detrás, los tañedores: en medio las doncellas con adufes.
26 Lova Gud i samlingarne, lova Herren, de som er av Israels kjelda!
Bendecíd a Dios en congregaciones: al Señor, los de el manadero de Israel.
27 Der er Benjamin, den yngste, som er herre yver deim, hovdingarne av Juda - deira hop, hovdingarne av Sebulon, hovdingarne av Naftali.
Allí estaba Ben-jamín pequeño señoreándolos; príncipes de Judá en su congregación, príncipes de Zabulón, príncipes de Neftalí.
28 Din Gud hev bode at du skal vera sterk; Gud, styrk det som du hev gjort for oss!
Tu Dios ha ordenado tu fuerza: confirma, o! Dios, lo que has obrado en nosotros.
29 For ditt tempel skuld yver Jerusalem vil kongar føra gåvor til deg.
Desde tu templo en Jerusalem, a ti ofrecerán los reyes dones.
30 Skjell på dyret i sevet, på stuteflokken og folkekalvarne, so dei kastar seg ned for deg med sylvstykke! Han spreider folk som er huga på strid.
Destruye el escuadrón de lanza, el escuadrón de fuertes, con señores de pueblos, hollándo los con sus piezas de plata: destruye los pueblos que quieren guerras.
31 Velduge menner skal koma frå Egyptarland, Ætiopia skal skunda seg og retta henderne ut til Gud.
Vendrán príncipes de Egipto: Etiopía apresurará sus manos a Dios.
32 De rike på jordi, syng for Gud, syng lov for Herren! (Sela)
Reinos de la tierra cantád a Dios; cantád al Señor; (Selah)
33 Han som fer fram i dei eldegamle himle-himlar! Sjå, han let si røyst høyra, ei veldug røyst.
Al que cabalga sobre los cielos de los cielos de antigüedad: he aquí, él dará con su voz, voz de fortaleza.
34 Gjev Gud magt! Yver Israel er hans høgd, og hans magt i dei høge skyer.
Dad fortaleza a Dios: sobre Israel es su magnificencia, y su fortaleza en las nubes.
35 Skræmeleg er du, Gud, frå dine heilagdomar; Israels Gud, han gjev folket magt og styrke. Lova vere Gud!
Terrible eres, o! Dios, desde tus santuarios; el Dios de Israel, él da fortaleza y fuerzas al pueblo: Bendito Dios.