Salmenes 68
1 Til songmeisteren; av David; ein salme, ein song. Gud reiser seg, hans fiendar vert spreidde, og dei som hatar honom, flyr for hans åsyn.
For the Chief Musician. A Psalm of David, a Song. Let God arise, let his enemies be scattered; let them also that hate him flee before him.
2 Liksom røyk driv burt, so driv du deim burt; liksom voks brånar for eld, so gjeng dei ugudlege til grunnar for Guds åsyn.
As smoke is driven away, so drive them away: as wax melteth before the fire, so let the wicked perish at the presence of God.
3 Og dei rettferdige gled seg, dei fagnar seg for Guds åsyn, dei frygdar seg med gleda.
But let the righteous be glad; let them exult before God: yea, let them rejoice with gladness.
4 Syng for Gud, syng lov for hans namn! Bygg veg for han som fer fram i øydemarker, Jah er namnet hans, og fegnast for hans åsyn!
Sing unto God, sing praises to his name: cast up a highway for him that rideth through the deserts; his name is JAH; and exult ye before him.
5 Far for farlause og domar for enkjor er Gud i sin heilage bustad.
A father of the fatherless, and a judge of the widows, is God in his holy habitation.
6 Gud gjev dei einslege hus og heim, han fører fangar ut til lukka; berre dei motstridige bur i turrlende.
God setteth the solitary in families: he bringeth out the prisoners into prosperity: but the rebellious dwell in a parched land.
7 Gud, då du drog ut framfyre folket ditt, då du skreid fram i øydemarki (Sela)
O God, when thou wentest forth before thy people, when thou didst march through the wilderness; (Selah)
8 då skalv jordi, ja, himmelen draup for Guds åsyn, Sinai der burte skalv for Guds, Israels Guds, åsyn.
The earth trembled, the heavens also dropped at the presence of God: [even] yon Sinai [trembled] at the presence of God, the God of Israel.
9 Rikelegt regn let du falla, Gud, du styrkte arven din då han var utmødd.
Thou, O God, didst send a plentiful rain, thou didst confirm thine inheritance, when it was weary.
10 Ditt folk sette seg ned i landet; Gud, du var god og reidde det til for armingen.
Thy congregation dwelt therein: thou, O God, didst prepare of thy goodness for the poor.
11 Herren gjev sigersong; ein stor skare av kvinnor kjem med gledebod.
The Lord giveth the word: the women that publish the tidings are a great host.
12 Kongar yver herar flyr, dei flyr, og ho som sit heime, deiler herfang.
Kings of armies flee, they flee: and she that tarrieth at home divideth the spoil.
13 Når de ligg millom felæger, er det som sylvlagde duvevengjer, og vengfjører med grøn gullglima.
Will ye lie among the sheepfolds, [as] the wings of a dove covered with silver, and her pinions with yellow gold?
14 Når den Allmegtige spreider kongar der, er det som det snøar på Salmon.
When the Almighty scattered kings therein, [it was as when] it snoweth in Zalmon.
15 Eit Guds fjell er Basans fjell, eit fjell med mange kollar er Basans fjell.
A mountain of God is the mountain of Bashan; an high mountain is the mountain of Bashan.
16 Kvifor ser de skakt, de fjell med mange kollar, til det fjellet der Gud tekkjest å bu? Herren skal og bu der for alltid.
Why look ye askance, ye high mountains, at the mountain which God hath desired for his abode? yea, the LORD will dwell [in it] for ever.
17 Guds vogner er tvo gonger ti tusund, tusund på tusund, Herren er imillom deim, Sinai er i heilagdomen.
The chariots of God are twenty thousand, even thousands upon thousands: the Lord is among them, [as in] Sinai, in the sanctuary.
18 Du for upp i det høge, førde fangar burt, tok gåvor millom menneskje, ogso av dei tråssuge, at du kunde bu der, Herre Gud.
Thou hast ascended on high, thou hast led [thy] captivity captive; thou hast received gifts among men, yea, [among] the rebellious also, that the LORD God might dwell [with them].
19 Lova vere Herren dag etter dag! Legg dei byrd på oss, er Gud vår frelsa. (Sela)
Blessed be the Lord, who daily beareth our burden, even the God who is our salvation. (Selah)
20 Gud er for oss ein Gud til frelsa, og hjå Herren, Herren er det utvegar frå dauden.
God is unto us a God of deliverances; and unto JEHOVAH the Lord belong the issues from death.
21 Ja, Gud krasar hovudet på sine fiendar, den hærde hovudkruna på honom som ferdast i si syndeskuld.
But God shall smite through the head of his enemies, the hairy scalp of such an one as goeth on still in his guiltiness.
22 Herren segjer: «Frå Basan tek eg deim att, eg vil taka deim att frå havsens djup,
The Lord said, I will bring again from Bashan, I will bring [them] again from the depths of the sea:
23 so foten din må trakka i blod, tunga åt hundarne dine få sin lut av fiendarne.»
That thou mayest dip thy foot in blood, that the tongue of thy dogs may have its portion from [thine] enemies.
24 Dei ser di sigersferd, Gud, sigersferdi der min Gud, min konge, fer inn i heilagdomen.
They have seen thy goings, O God, even the goings of my God, my King, into the sanctuary.
25 Fyre gjeng songarar, etterpå harpespelarar midt imillom møyar som slær på trummor.
The singers went before, the minstrels followed after, in the midst of the damsels playing with timbrels.
26 Lova Gud i samlingarne, lova Herren, de som er av Israels kjelda!
Bless ye God in the congregations, even the Lord, [ye that are] of the fountain of Israel.
27 Der er Benjamin, den yngste, som er herre yver deim, hovdingarne av Juda - deira hop, hovdingarne av Sebulon, hovdingarne av Naftali.
There is little Benjamin their ruler, the princes of Judah [and] their council, the princes of Zebulun, the princes of Naphtali.
28 Din Gud hev bode at du skal vera sterk; Gud, styrk det som du hev gjort for oss!
Thy God hath commanded thy strength: strengthen, O God, that which thou hast wrought for us.
29 For ditt tempel skuld yver Jerusalem vil kongar føra gåvor til deg.
Because of thy temple at Jerusalem kings shall bring presents unto thee.
30 Skjell på dyret i sevet, på stuteflokken og folkekalvarne, so dei kastar seg ned for deg med sylvstykke! Han spreider folk som er huga på strid.
Rebuke the wild beast of the reeds, the multitude of the bulls, with the calves of the peoples, trampling under foot the pieces of silver; he hath scattered the peoples that delight in war.
31 Velduge menner skal koma frå Egyptarland, Ætiopia skal skunda seg og retta henderne ut til Gud.
Princes shall come out of Egypt; Ethiopia shall haste to stretch out her hands unto God.
32 De rike på jordi, syng for Gud, syng lov for Herren! (Sela)
Sing unto God, ye kingdoms of the earth; O sing praises unto the Lord; (Selah)
33 Han som fer fram i dei eldegamle himle-himlar! Sjå, han let si røyst høyra, ei veldug røyst.
To him that rideth upon the heavens of heavens, which are of old; lo, he uttereth his voice, [and that] a mighty voice.
34 Gjev Gud magt! Yver Israel er hans høgd, og hans magt i dei høge skyer.
Ascribe ye strength unto God: his excellency is over Israel, and his strength is in the skies.
35 Skræmeleg er du, Gud, frå dine heilagdomar; Israels Gud, han gjev folket magt og styrke. Lova vere Gud!
O God, [thou art] terrible out of thy holy places: the God of Israel, he giveth strength and power unto [his] people. Blessed be God.
