Salmenes 68
1 Til songmeisteren; av David; ein salme, ein song. Gud reiser seg, hans fiendar vert spreidde, og dei som hatar honom, flyr for hans åsyn.
For the Leader. A Psalm of David, a Song. Let God arise, let His enemies be scattered; and let them that hate Him flee before Him.
2 Liksom røyk driv burt, so driv du deim burt; liksom voks brånar for eld, so gjeng dei ugudlege til grunnar for Guds åsyn.
As smoke is driven away, so drive them away; as wax melteth before the fire, so let the wicked perish at the presence of God.
3 Og dei rettferdige gled seg, dei fagnar seg for Guds åsyn, dei frygdar seg med gleda.
But let the righteous be glad, let them exult before God; yea, let them rejoice with gladness.
4 Syng for Gud, syng lov for hans namn! Bygg veg for han som fer fram i øydemarker, Jah er namnet hans, og fegnast for hans åsyn!
Sing unto God, sing praises to His name; extol Him that rideth upon the skies, whose name is the LORD; and exult ye before Him.
5 Far for farlause og domar for enkjor er Gud i sin heilage bustad.
A father of the fatherless, and a judge of the widows, is God in His holy habitation.
6 Gud gjev dei einslege hus og heim, han fører fangar ut til lukka; berre dei motstridige bur i turrlende.
God maketh the solitary to dwell in a house; He bringeth out the prisoners into prosperity; the rebellious dwell but in a parched land.
7 Gud, då du drog ut framfyre folket ditt, då du skreid fram i øydemarki (Sela)
O God, when Thou wentest forth before Thy people, when Thou didst march through the wilderness; (Selah)
8 då skalv jordi, ja, himmelen draup for Guds åsyn, Sinai der burte skalv for Guds, Israels Guds, åsyn.
The earth trembled, the heavens also dropped at the presence of God; even yon Sinai trembled at the presence of God, the God of Israel.
9 Rikelegt regn let du falla, Gud, du styrkte arven din då han var utmødd.
A bounteous rain didst Thou pour down, O God; when Thine inheritance was weary, Thou didst confirm it.
10 Ditt folk sette seg ned i landet; Gud, du var god og reidde det til for armingen.
Thy flock settled therein; Thou didst prepare in Thy goodness for the poor, O God.
11 Herren gjev sigersong; ein stor skare av kvinnor kjem med gledebod.
The Lord giveth the word; the women that proclaim the tidings are a great host.
12 Kongar yver herar flyr, dei flyr, og ho som sit heime, deiler herfang.
Kings of armies flee, they flee; and she that tarrieth at home divideth the spoil.
13 Når de ligg millom felæger, er det som sylvlagde duvevengjer, og vengfjører med grøn gullglima.
When ye lie among the sheepfolds, the wings of the dove are covered with silver, and her pinions with the shimmer of gold.
14 Når den Allmegtige spreider kongar der, er det som det snøar på Salmon.
When the Almighty scattereth kings therein, it snoweth in Zalmon.
15 Eit Guds fjell er Basans fjell, eit fjell med mange kollar er Basans fjell.
A mountain of God is the mountain of Bashan; a mountain of peaks is the mountain of Bashan.
16 Kvifor ser de skakt, de fjell med mange kollar, til det fjellet der Gud tekkjest å bu? Herren skal og bu der for alltid.
Why look ye askance, ye mountains of peaks, at the mountain which God hath desired for His abode? Yea, the LORD will dwell therein for ever.
17 Guds vogner er tvo gonger ti tusund, tusund på tusund, Herren er imillom deim, Sinai er i heilagdomen.
The chariots of God are myriads, even thousands upon thousands; the Lord is among them, as in Sinai, in holiness.
18 Du for upp i det høge, førde fangar burt, tok gåvor millom menneskje, ogso av dei tråssuge, at du kunde bu der, Herre Gud.
Thou hast ascended on high, Thou hast led captivity captive; Thou hast received gifts among men, yea, among the rebellious also, that the LORD God might dwell there.
19 Lova vere Herren dag etter dag! Legg dei byrd på oss, er Gud vår frelsa. (Sela)
Blessed be the Lord, day by day He beareth our burden, even the God who is our salvation. (Selah)
20 Gud er for oss ein Gud til frelsa, og hjå Herren, Herren er det utvegar frå dauden.
God is unto us a God of deliverances; and unto GOD the Lord belong the issues of death.
21 Ja, Gud krasar hovudet på sine fiendar, den hærde hovudkruna på honom som ferdast i si syndeskuld.
Surely God will smite through the head of His enemies, the hairy scalp of him that goeth about in his guiltiness.
22 Herren segjer: «Frå Basan tek eg deim att, eg vil taka deim att frå havsens djup,
The Lord said: 'I will bring back from Bashan, I will bring them back from the depths of the sea;
23 so foten din må trakka i blod, tunga åt hundarne dine få sin lut av fiendarne.»
That thy foot may wade through blood, that the tongue of thy dogs may have its portion from thine enemies.'
24 Dei ser di sigersferd, Gud, sigersferdi der min Gud, min konge, fer inn i heilagdomen.
They see Thy goings, O God, even the goings of my God, my King, in holiness.
25 Fyre gjeng songarar, etterpå harpespelarar midt imillom møyar som slær på trummor.
The singers go before, the minstrels follow after, in the midst of damsels playing upon timbrels.
26 Lova Gud i samlingarne, lova Herren, de som er av Israels kjelda!
'Bless ye God in full assemblies, even the Lord, ye that are from the fountain of Israel.'
27 Der er Benjamin, den yngste, som er herre yver deim, hovdingarne av Juda - deira hop, hovdingarne av Sebulon, hovdingarne av Naftali.
There is Benjamin, the youngest, ruling them, the princes of Judah their council, the princes of Zebulun, the princes of Naphtali.
28 Din Gud hev bode at du skal vera sterk; Gud, styrk det som du hev gjort for oss!
Thy God hath commanded thy strength; be strong, O God, Thou that hast wrought for us
29 For ditt tempel skuld yver Jerusalem vil kongar føra gåvor til deg.
Out of Thy temple at Jerusalem, whither kings shall bring presents unto Thee.
30 Skjell på dyret i sevet, på stuteflokken og folkekalvarne, so dei kastar seg ned for deg med sylvstykke! Han spreider folk som er huga på strid.
Rebuke the wild beast of the reeds, the multitude of the bulls, with the calves of the peoples, every one submitting himself with pieces of silver; He hath scattered the peoples that delight in war!
31 Velduge menner skal koma frå Egyptarland, Ætiopia skal skunda seg og retta henderne ut til Gud.
Nobles shall come out of Egypt; Ethiopia shall hasten to stretch out her hands unto God.
32 De rike på jordi, syng for Gud, syng lov for Herren! (Sela)
Sing unto God, ye kingdoms of the earth; O sing praises unto the Lord; (Selah)
33 Han som fer fram i dei eldegamle himle-himlar! Sjå, han let si røyst høyra, ei veldug røyst.
To Him that rideth upon the heavens of heavens, which are of old; lo, He uttereth His voice, a mighty voice.
34 Gjev Gud magt! Yver Israel er hans høgd, og hans magt i dei høge skyer.
Ascribe ye strength unto God; His majesty is over Israel, and His strength is in the skies.
35 Skræmeleg er du, Gud, frå dine heilagdomar; Israels Gud, han gjev folket magt og styrke. Lova vere Gud!
Awful is God out of thy holy places; the God of Israel, He giveth strength and power unto the people; blessed be God.
